Far og Finn

Den gamle kjøkkeninnredningen føk av sted til Næroset. Flere tusen betalte kjøperen. Pappa Glom gliste storfornøyd. Ikke fordi det var overpris, men fordi vi andre protesterte høylytt da han ville selge. ”Skriv at det gis bort” formante vi da han la kjøkkenet ut på Finn.no, ”det ligger haugevis av gamle kjøkken på Finn. Du får ikke noe for det der”. Men nei, Pappa Glom skulle ha en god slant.

Nå er han virkelig på hogget med å omgjøre gammelt ræl til klingende mynt. Den pågående kjøkkenoppussingen fører til et visst overskudd. Trekkfulle vinduer fra 20-tallet og godt brukte hvitevarer har fått nye eiere. Til og med gamle plankehauger fulle av spiker går så det griner. Disse er dog far dog så sjenerøs at ha tilbyr gratis mot henting og finraking av gårdsplassen.

Når han først er i gang, har pappa Glom rotet fram noen flere foreldede duppeditter, som kan bidra til å finansiere kjøkkenoppussingen. Tre mobiltelefoner la han ut for salg. Den ene av dem, en Sony Ericsson, skulle han ha like mye for som den kostet som ny. Men jammen gikk de unna. Tilbake sitter far og angrer på alt søppelet han har kjørt på dynga opp gjennom tiden.

Det er utrolig mye snodig folk selger på Finn. Bare her i Hamar-området er vareutvalget rikholdig. I Brumunddal kan du får Første Johannesbrev for 20 kroner. I Stange får du en pose sagflis nesten like billig. Og i Hamar har en selger en ”sylinderformet sak” som gis bort snarest.

Hos pappa Glom står de gamle norgesglassene med hermetiske plommer for tur. De har stått i kjelleren siden 1995. ”Hva om jeg annonserer dem som nostalgiske glass med årgangsplommer?” lurer far. Det aller meste går åpenbart på Finn.no, så jeg har sluttet å protestere, men jeg ba ham slenge på en liten merknad om at glassene åpnes på egen risiko.


(Publisert som God dag i Hamar Arbeiderblad 11. februar 2016)