Herregårdsvogna, en sølvgrå 99-modell, nedarvet fra far, med skistativ, hengerfeste og noen rustflekker, er fortsatt ikke solgt. Jeg har ikke hjerte til å bytte den ut. Pliktskyldig starter den når jeg ber om det, hakket mer driftssikker etter at den fikk nytt batteri. Bortsett fra at bensinnåla ikke fungerer, er stasjonsvogna i knallform.
Nå skal vi på EU-kontroll sammen, for aller første gang. Vi liker å stille forberedt, herregårdsvogna og jeg, og stolthetsfølelsen bredte seg allerede da vi husket å bestille time FØR fristen. Samtidig ramlet vi over en sjekkliste. Nå er det mulig leserskaren tenker at denne bileieren er skrekkelig bortskjemt, men de første ni punktene har vi elegant satt bort til bilens tidligere eier. Punkt 10 tok dessverre ikke far på seg. «Ha en ren og ryddig bil» står det. Skal dette til for å få kjerra EU-godkjent, er jeg neimen ikke sikker på om det vil gå.
Har man først pådratt seg en stasjonsvogn, er man nødt til å bruke plassen til noe. Bilen er så proppfull av ting og tang at jeg har vurdert å tegne en egen innboforsikring for den. Ved siste opprydding, en gang i sommerferien, fant jeg to Karsten og Petra-bøker (jeg har ikke barn), et par støvletter, to paraplyer, to store puslespill, en sovepose, et sitteunderlag, Swix i rødt og blått, en sammenleggbar rockering, et par joggesko, fire Pepsi max-flasker, tre par polvotter, et kamerastativ, en pose lakrisbåter og en halv platesamling. I tillegg har jeg barnesete (nei, jeg har fortsatt ikke barn).
Det er allerede blitt like kaotisk igjen.
Nå ser jeg for meg en mangellapp påført en helt ny kode. Den vil trolig bety noe sånt som «for mye rot». Så spørs det om det er noe verksted i nærheten som tar oppdraget.
(Publisert som God dag i HA 19. september 2013)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar