Heeelt på bærtur?

Når man fredag kveld har valget mellom å ...

A) Ramle ned i sofaen med en stor bolle popcorn

B) Ringe en venn og gå på byen, eller

C) Dra til skogs for å plukke bær (i høljende regn)

.. og velger alternativ C: Er man da ivirg, seig eller ganske enkelt hakkende gal?

I fjor våknet interessen for bærplukking. Jeg spratt fra tue til tue med plukkekopp og angst for huggorm, mens sauer sto med hodet på skakke og glodde på dette fremmedelementet der ute i guds frie natur.

Nå har det skjedd igjen.

Er det én egenskap jeg har nok av, er det tålmodighet. Har jeg først gått løs på en skog, gir jeg meg ikke før det ikke er igjen mer å hente. I går tok det meg fem timer å innse at jeg ikke vil klare å plukke Vangsåsen tom for blåbær.

I dag har husmorgenet blomstret. 3,8 liter rips, 4,7 liter blåbær og 1 liter bringebær er blitt syltetøy, plukket ved Rokosjøen, i Klomsteinroa, i Vangsåsen og i hagen. Forrige uke var jeg på kirsebærslang i tante og onkels hage. Sånt blir det likør av. Dessuten har den egenplantede stikkelsbærbusken gitt en håndfull avkastning.

Ivrig, seig eller hakkende gal? Jeg vet ikke. 

Jeg vet bare at jeg har en syltetøybeholdning langt større enn hva jeg vil klare å trykke ned. Og at jeg etter en lang dag med sylting - en gren jeg er minst 20 år for ung til å bedrive – har et intenst behov for å ramle ned i sofaen med en stor bolle popcorn.

Åtte glass blåbærsyltetøy, fire glass rips, ett glass bringebær,
tre krukker kirsebærlikør og diverse løsvektbær. Årets matauk.