Når man fredag kveld har valget mellom å ...
A) Ramle ned i sofaen med en stor bolle popcorn
B) Ringe en venn og gå på byen, eller
C) Dra til skogs for å plukke bær (i høljende regn)
.. og velger alternativ C: Er man da ivirg, seig eller ganske enkelt hakkende gal?
I fjor våknet interessen for bærplukking. Jeg spratt fra tue
til tue med plukkekopp og angst for huggorm, mens sauer sto med hodet på skakke
og glodde på dette fremmedelementet der ute i guds frie natur.
Nå har det skjedd igjen.
Er det én egenskap jeg har nok av, er det tålmodighet. Har
jeg først gått løs på en skog, gir jeg meg ikke før det ikke er igjen mer å hente.
I går tok det meg fem timer å innse at jeg ikke vil klare å plukke Vangsåsen
tom for blåbær.
I dag har husmorgenet blomstret. 3,8 liter rips, 4,7 liter
blåbær og 1 liter bringebær er blitt syltetøy, plukket ved Rokosjøen, i
Klomsteinroa, i Vangsåsen og i hagen. Forrige uke var jeg på kirsebærslang i
tante og onkels hage. Sånt blir det likør av. Dessuten har den egenplantede
stikkelsbærbusken gitt en håndfull avkastning.
Ivrig, seig eller hakkende gal? Jeg vet ikke.
Jeg vet bare
at jeg har en syltetøybeholdning langt større enn hva jeg vil klare å trykke
ned. Og at jeg etter en lang dag med sylting - en gren jeg er minst 20 år for
ung til å bedrive – har et intenst behov for å ramle ned i sofaen med en stor
bolle popcorn.
Åtte glass blåbærsyltetøy, fire glass rips, ett glass bringebær, tre krukker kirsebærlikør og diverse løsvektbær. Årets matauk. |
2 kommentarer:
Det ser jammen lekkert og godt og sunt ut :)
Oj, skal vi spise pannekaker med blåbærsyltetøy en dag?
Pappa
Legg inn en kommentar