Husbondens knep

Han parkerer sykkelen utenfor porten. Plukker opp en bunke flyers og et knippe ballonger fra sykkelveska. Går over grusen, opp trappa og ringer på. Det er fjerde kveld på hjul, fra hus til hus til hus til hus. Han er blitt vant til avskjedigelser, vet at sjansen for sure miner er stor, men det preller av.

Han hører skritt fra inni gangen. Med et raskt rykk griper husbonden tak i håndtaket, og åpner. "Hei, jeg kommer fra …" begynner mannen på trappa, og rekker fram partiprogrammet. Husbonden kaster et kort blikk på jakkeslaget hans. Får se nåla. Merker han blir irritert. Nåla er utstedt fra et parti han aldeles ikke kan fordra. Men han tar seg i det, slår døra opp på vidt gap, og inviterer inn. Han har en strategi.

"Kom inn, kom inn. Du trenger ikke ta av deg på beina", sier han til mannen på trappa, og går for å sette over kaffen. Den dresskledde trasker usikkert inn i stua. Egentlig skulle han bare dele ut noen flyers og sanke et par stemmer. "Ja, bare slå deg ned", sier husbonden, setter fram en skål sjokoladekjeks, og deiser ned i sofaen. "Ja, jeg kommer altså fra…" sier den dresskledde, men blir avbrutt. "Nei, nå glemte jeg jo kaffen!" sier husbonden. "Sånn kan det gå!"

 

Han skjenker i koppene. "Jeg har skjønt dere har det hektisk for tiden?" sier husbonden. "Ja, det er travle tider. Men vi må jo få budskapet vårt ut til folk. Og for oss i ….", begynner politikeren, og drar fram partiprogrammet, men blir avbrutt igjen. "Sant å si er jeg ikke så opptatt av politikk, men jeg vet nå hva jeg skal stemme", sier husbonden. "Det ligger i familien. Vi har stemt det samme i alle år, vi. Faren min stemte det samme, og faren hans igjen. Vent, så skal du få se bilde av dem", fortsetter han, og trekker fram et svart-hvitt fotografi fra en skuff under bordplata. "Ta en kjeks til, nå!"

Hadde politikeren hatt med hveteboller, ville de tørket mens han satt der. Hadde han hatt med en rose, ville den visnet. Tiden går. Han får servert konfekt, og han får se i familiealbum. ,Mest opptatt er han allikevel av å se på klokka. Det begynner å bli mørkt ute.

 

"Jaja, det var hyggelig du stakk innom", sier husbonden, vel vitende om at han har spolert en hel kveld med valgkamp for en kandidat fra et parti han aldeles ikke liker. Det er han såre tilfreds med.

Denne historien er bare oppspinn, men den er diktet i fascinasjon over politikere som spinner fra A til B, snur på hælen og kaver tilbake igjen, før de praier et helikopter og suser over fjord og fjell, for å holde appell om noe de tror på. De fører Valgkamp, med stor V. Bevæpnet med boller eller roser, for å redde folk og drott og fedreland fra den politikken motstanderne kjemper for, med boller eller roser.

Engasjementet for absolutt alt absolutt hele tiden er slående. Tempoet er imponerende. Om det ikke blir plass til riktig alle på Stortinget, har de i alle fall gode muligheter i Oslo Maraton.

 

Husk å stemme, det har både politikerne, folket og fedrelandet fortjent. Uavhengig av boller, roser og ballonger.