Etter tre år med ønskedrømmer om Mariusgenser, besluttet jeg ganske brått å skride til verket, gripe om strikkepinnene og kjøre maskeløpet selv, i takt med OL-dronninga og Northugs dobbelttak. Ambisjonene er stadig like urokkelige. Prisen på garnet ga lommeboka magesår og indre blødninger, men kanskje var det nettopp dét som hjalp genseren og meg over målstreken, for nå - etter ni dager og rundt 100.000 maske - er jeg i mål!
- Skryte, skryte, skryte...
5 kommentarer:
Som NÆR bekjent, fikk jeg litt dårlig samvittighet... Burde jeg ha strikket? Det hadde nok ikke gått så bra. All ære for en så flott Marius genser. Kanskje du blir den store kakebakeren også?
så fin dænj va:D e å ha løst å strikke genser..tar bære så lang ti;)
Vet du, det går ganske kvikt når man først setter seg ned! Jeg hadde satt deadline til 17. mai, og det overrasket meg litt hvr raskt det gikk.
En NÆR (med store bokstaver!) bekjent? Hmmm.
Jeg er kjempe imponert!!!
Strikker du en til meg også? Neida, jeg har fått. Riktignok med alt for korte armer/ermer (jmfr tidligere innlegg). Kanskje vi kan ta en mariusgenserdate i vårværet neste gang jeg kommer ut i friluft?
Lufte mariusgenserne? JA!
Nå er jeg i gang med tøfler :)
Legg inn en kommentar