Fintflytende vokaler

Jeg kan ikke skjule begeistringen min for vokalgruppen Pitsj. Jeg har omtrent lyttet ihjel begge platene deres, og fredag var jeg på konsert med dem i Oslo for aller første gang - absolutt ingen dum seanse. Og etter å ha skrevet et par hundre konsertanmeldelser, stiller jeg sjelden uten penn og kamera, selv om jeg ikke egentlig er på jobb. Pitsj sto ikke overfor noen fare i så måte, de har faktisk fortjent litt heder og ære.
Her er resultatet:

Med kun fem stemmer i aksjon, trådte Pitsj opp en musikalsk sti fylt av hverdagsoptimisme, forventninger og en hel masse både vellykket og mindre heldig kjærlighet på Nasjonal Jazzscene.



Selv om sangtekstene ikke alltid tilsier at Amors piler treffer blink, er det ingen tvil om at de fem jentene på scenen nærmest elsker det de holder på med. Smitteeffekten er stor. Jazz-, pop- og viseblandingen fra første og andre plate, supplert med den tekstmessige manndomsprøven Joy Spring, ble jublende godt mottatt av nesten fullsatte Victoria.

(Pitsj, f.v. Anja Eline Skybakmoen, Ida Roggen, Ane Carmen Roggen,
Anine Kurse Skatrud og Benedikte Kruse)

Pitsj er et krevende navn, men absolutt velpassende. Tilstedeværelsen er enorm, både rytmisk og melodisk – noe annet vil ikke gå an. Med to søskenpar og også en femte vakker stemme er lyden homogen, uten at det betyr de ikke har sine særpreg å spille på.

Arrangementer av nokså ulik karakter fikk være med opp på scenen. Lerkefugl, en norsk versjon av Ted Damerons Ladybird, arrangert for Pitsj av Helge Sunde, gir en vårlig følelse av lettsindige, flygende fugler. Avstanden mellom Lerkefugl, Voi Voi, Skjøre og Joy Spring er stor rent musikalsk. Pakket inn i det feminine lydbildet Pitsj skaper, gjør de seg godt på samme repertoarliste. Fanteguten, en norsk folketone om en kar som synes han er deiligs i hele verden, er intet mindre enn herlig – fornøyelig presentert med cubansk aksent.



Det er hyggelig å høre gode norske tekster, framført av en blomstrende vokalgruppe. Konserten var et ledd i rekken av klassisk jazz-konsertene på Nasjonal Jazzscene, og ble introdusert med et foredrag om vokalgruppejazzens historie av kåsør Sverre Lunde og pianist Per Husby. For vokalgruppejazzens del må dette absolutt kunne sies å ha vært en verdig kveld.