Tilbake til hverdagen

Det er sent. Etter en lang juleferie med døgnet vrengt og vridd dit våkentimene har gjort seg best, er det hardt å skulle tilbake til hverdagen. Jeg gruer meg allerede til å vente på bussen tidlig i morgen. Jeg hører lyden av knirkesnø i hodet, jeg vet at jeg kommer til å fryse.


Det har ikke vært direkte varmt i dag heller. Vel tilbake på Lillehammer, kunne jeg konstatere frostrøyk på soverommet, og da varmen endelig begynte å komme, gikk sikringen. Tilværelsen som hybelboer er slett ikke alltid like ukomplisert, og ettersom sikringsskapet er i etasjen under, og vi ikke har nøkkel dit, måtte nødnummeret til utleieren tastes. Jeg ventet og ventet, temperaturen sank og sank, og pc-en og jeg fant oss til rette på det mørklagte badet, hvor panelovnen har en hel egen strømkrets til disposisjon.

En krypende følelse av at julen virkelig er over, at hverdagen er her med glatte fortau, regninger, telefoner som skal tas, tog man skal rekke, forelesninger, middagslaging, grytidlige morgener, seg innover meg.


Nå er jeg ikke like sikker lenger: Strømmen er tilbake. Ukeplanen er lest (33 ½ time på skolen i løpet av de neste sju ukene. Ikke direkte hardt.), og da jeg koblet til printeren, spratt det ut noe fornøyelig og totalt uventet: Pepperkakeoppskrifter! Det tøt ut skjæremønstre og bilder av pepperkakebyggverk fra fordums tid. For noen uker siden bakte nemlig en venninne og jeg pepperkaker. Både kirke og slott ble reist, og omhyggelig dekorert med fargesprakende melisblandinger og store mengder godteri. Det ble faktisk riktig flott. Noe av inspirasjonen hentet vi på nettet, men den gangen hadde ikke printeren noe særlig lyst til å hjelpe til.

Hvorfor printeren skulle være så fryktelig medgjørlig akkurat i kveld, vites ikke, men den minnet meg i alle fall om at julen ikke helt har sluppet taket. Tusen takk.