Julen har tatt bolig i blant oss. Den er overalt, og endelig med god grunn. Barndomshjemmet er så stivpyntet at veggene muligens vil gi etter snart, men det er så vakker, så vakkert. Grønnsåpelukten er blandet med ribbe, silden er plassert i søte små glass, og treet står relativt rett. Jeg kan ikke ta æren for noe av det. Det eneste jeg har bidratt med, er nytt glitter til grana, og i barndomshjemmet blir nytt glitter til et tre akkurat litt mindre enn hva en dråpe er i havet, i disse dager.
Nytt av året er også ute-kransene. En krans her, en krans der. Far ble såpass ivrig at han gikk på og bøyde aluminium, surret rundt kunstgranbar og smelte på noen lys. Kransen skulle ut, og for å få granbarringen til å lyse, måtte elektrikeren komme på besøk. Det tok en hel dag.
Det er ikke bare kranser vi har ute, fuglene får mat, ingen fare. Jeg tror jeg har talt fire fuglehus, to nek, flere nøttepølser og meiseboller i hver ledige kvist. I tillegg har skjærene fått epler, for det sier ryktene at de synes er utsøkt godt.
Jeg hadde ikke stort mer enn mitt eget pikeværelse, som jeg liker å kalle det, å ta meg av. Og jeg hadde sannelig flaks, for vinduet mitt sto ferdigpyntet fra i fjor, med kuler og glitter! På loftet fant jeg resten av pynten pakket ned i aviser fra slutten av mars, hvilket betyr at jeg var litt sent ute, men jeg synes egentlig det er ålreit hvis man lar det gå helt rundt, henge hele året. På den måten sparer man energi til julepresangene...
...Gavene, ja. Tror dere ikke jeg presterte å bomme på en merkelapp, kanskje? Gi bort pakken til mormor til noen andre?
- Det var litt som den lille gutten i kirken svarte da presten spurte om hva nissen sier: ”Au, au, au!”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar