Utboksen vs. innboksen

I gamle dager hendte det vi snappet hverandres mobiltelefoner og bladde gjennom innboksen, på jakt etter spennende nyheter. Innboksen min har egentlig aldri vært særlig sjokkerende. Derimot kan utboksen være nokså overraskende. Og den som blir mest overrasket, ja, det er jeg.

Mobilen er bestandig innen rekkevidde, både på fest og når jeg sover. Det er enkelt å få tak i meg, uten at det kan sies å være ubetinget positivt. Jeg er såpass god på sms at jeg verken lar litt promille eller det faktum at sjel og sinn er langt inni drømmeland hindre meg i telefonisk kontakt med omverdenen.

Det kneppes og tastes beskjeder i hytt og pine. I søvne har jeg tatt på meg både barnevaktsitting, kveldsvakter og takket ja til konsertbilletter. Når vinflasken er tom, blir situasjonen en ganske annen, selv om jeg selv synes jeg er ved mine fulle fem: Plutselig blir jeg veldig glad i folk! Eller, for all del, jeg ER glad i vennene mine, kjempeglad, men jeg får et påtrengende behov for å fortelle det. Jeg kliner til med meldinger mer sprudlende enn malermesterens fargekart, lar fingrene danse over knottene, og trykker send - 100 prosent ukritisk.

Dagen etter blir jeg littegrann overrasket: Jeg er absolutt klar over at jeg sendte en melding, men er ikke lenger helt sikker på hva jeg skrev. Og jeg kan vel si så mye som at de formuleringene jeg velger 02.30, etter at selvsensuren har gått og lagt seg, sjelden er de samme som på høylys dag. Av og til skriver jeg tysk også, og da hender det jeg i ettertid kan ha litt problemer selv med å skjønne hva jeg egentlig har ment. Kanskje ikke så rart det sjelden kommer svar.

En venninne pleier å ta en prat med 10-12 av dem hun har i telefonlisten på vei hjem fra byen. Hun slipper i det minste å bli minnet på innholdet i etterkant.

Nå ønsker jeg meg alko- og søvnsperre til telefonen. Kanskje kunne jeg få hjelp av Telenor, at de rett og slett sier at operativ tid er 10.00 til 24.00, og stenger telefonen min resten av døgnet? Men når jeg tenker meg om, er det vel nettopp Telenor som nyter godt av meldingsskredene mine.

Så langt har jeg klart å holde meg på den smale sti. Overdreven bruk av smilefjes, og komplementer så telefonnettet holder på å gå varmt, bryter ikke med straffeloven, heldigvis. Men jeg frykter at stien en hyggelig kveld skal bli for glatt og bratt, og at en litt duggete og uhyre søt sms skal sende meg rett i grøfta. Jeg er uhelbredelig, men tydeligvis særdeles lykkelig.

(Til dere som aldri har fått sånne sms-er: Kümmern nicht! ”…Glad i dere, nuss, nuss…!”)