Nå skal jeg pusse tennene mine, lenge og vel. For når jeg står og gnukker og gnir på den velregulerte kjeven min, kommer de gode ideene. Mens tannbørstens bust tar seg av brødsmuler og annet skrot, flyr hjernen av gårde til fjerne himmelstrøk. Jeg har fått orden på trøbbelet i Midtøsten, sett løsningen for finanskrisa og funnet ut hvordan vi skal nedkjempe terrorismen, på badet foran speilet, med Solidox i munnvikene og litt trøtte øyne. Så har jeg smilt til meg selv i speilet og kjent meg kjempesmart.
Det er ikke så ofte ellers at jeg føler meg på høyden når vi kommer til kompliserte politiske spørsmål, utfordringer på størrelse med elefanter. Jeg trenger enten tannbørsten, eller en flaske vin, og i slike øyeblikk er jeg knallhard, nådeløs og lynenede skarp. Beklageligvis varer det ikke særlig lenge.
Jeg løser egne problemer også. Hvis jeg har diskutert noe i løpet av dagen, og hatt selvfølelse på høyde med en våt raggsokk, med hull, kan du banne på at de gode argumentene kommer foran speilet om kvelden, akkurat åtte timer for sent. Nokså irriterende, og litt rart.
Kanskje er det lengden på tannpussen som avgjør politisk karriere? Kanskje Obama bør takke Colgate for fredsprisen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar