Et alternativ til aktiv dødshjelp

Jeg har usedvanlig gode gener. Vi snakker om slekter hvor menneskene blir så gamle at de knapt kaster inn håndkleet før det begynner å gro mose på dem.

Akkurat dette med alder er litt følsomt, og ganske skummelt å skrive om. Likevel er det jo veldig naturlig at det siste kortet i kabalen på ett eller annet tidspunkt skal legges. Så langt vet jeg ikke om noe mennske som har klart å overleve livet, selv om oldemor nok må være på god vei med sine 100 år.

Jeg skal også bli riktig gammel, men om jeg har lyst til å se et mosegrodd speilbilde av meg selv, vet jeg ikke helt. Det samme gjelder pappa, som i kveld lanserte en mer salutterende avslutning enn hva som vel er vanlig. Min far ønsker seg en egen bane rundt jorden. Gammel og tannløs skal han knyttes til en diger rakett, så skal familien samles og skyte ham ut i rommet. Vi teller ned, tenner lunta, og pappa blir en satelitt der ute i det store intet. Ganske flott, egentlig.

Alternativt vil han gå for narkotika, endelig prøve noe nytt. Håpet er å kunne takke for seg, etterfulgt av en god latter.

Jeg ble inspirert av fatter'n i kveld. Dette er jo veldig, veldig lenge til, men også jeg har allerede tre ting jeg godt kunne tenke meg å prøve, men som jeg ikke helt vet om jeg tør satse på før enden uansett er nær:

Nummer én: bilcross, kjøre selv. Ettersom jeg lett havner i grøfta i 30 km/t, tror jeg det er smart å vente til da. Nummer to blir å smake på fluesopp, for endelig å finne ut hvordan det egentlig smaker. Nummer tre må være å styre et fly. Jeg ser for meg at instruktøren kan hjelpe meg å ta av, så kan han si "det blir din jobb å lande", før han selv hopper ut i fallskjerm.

Det blir i alle fall langt mer spektakulært enn vanlig avskjed.

PS: Har dere forresten tenkt over at de som sier at de er "mette av dage" stort sett bare sitter i sin egen, trygge stue, og ikke utsetter seg for noen farer i det hele tatt? Det er egentlig ganske komisk.