Årsstudium i praktisk hushold

I dag har jeg vasket klær, både for hånd og i maskin, støvsugd, båret ut søppel, ryddet avishyllen og vasket opp. I går vasket jeg søppelbøttene og tørket støv, kjøpte julepresanger, ryddet klesskapet og sydde fast noen løse knapper. Dagen før skiftet jeg på sengen og brettet sammen forrige klesvask. Oppi alt sammen tilbereder jeg det ene smekre måltidet etter det andre.

Egentlig holder jeg på med et årsstudium i pedagogikk, men vi har så latterlig god tid, at året på Lillehammer egentlig føles som et studium i hushold. Pannekakene mine har for lengst tatt form, det blir ikke bare lapper lenger, og jeg vet nøyaktig hvor mye vann som skal i potetkjelen for at det ikke skal koke over. Alt går på skinner, det er nesten kjedelig lite komplikasjoner.

Det var mye morsommere med hverdagslig husholdningsarbeid i Bodø, der naboen kom og spurte om det brant hos oss da vi stekte pannekaker. Eller som da hybelkompanjongen og jeg forsøkte å åpne den fastfrossede ytterdøren med hårføner, ga opp og krøp ut og inn vinduet noen dager. For ikke å glemme lyspæren jeg skulle skifte! Plutselig sto jeg på en stol i ”hallen” med en glasskuppel i hendene, som verken ville opp eller ned. Jeg hadde klart å røske den ned fra taket, lampen hang i to tynne ledninger, og jeg kunne ikke slippe. Heldigvis hadde jeg telefonen i lomma og fikk ringt til utleierne i etasjen over, som kom ned og fikk seg en befriende god latter.

Jeg har prøvd meg som elektriker, rørlegger, snekker, glassmester, låsesmed og sykkelreparatør. Jeg har renset sluk, lappet en gullfiskbolle (da 21 liter vann og tre små slørhaler var på vei ned fra kjøkkenbordet) og utført både heldige og mindre heldige stunt som baker og kokk. Jeg griper Plumboen som den reneste selvfølge når vannstanden øker mer enn vanlig, jeg har demontert sykkelen min og skrudd sammen et ras av IKEA-møbler.

Jeg har programmert, installert og evakuert, og kanskje begynner jeg å bli for erfaren. For et år siden fulgte jeg stekeovnen med argusøyne mens maten varmet seg opp, og grå røykskyer steg til himmels og fikk brannalarmen til å ule bare jeg tenkte på å steke kyllingfilet. Sånn er det ikke lenger.

Men egentlig savner jeg sånn det var før, om det ikke var særlig praktisk, var det i alle fall betraktelig mye morsommere!