Forviklingar

Er dere gode i språk? Det er ikke jeg, i alle fall ikke i fremmedspråk, en kategori som også favner om en rekke norske dialekter.

Jeg har bodd vegg i vegg med ei fra Stord, og de to første ukene av folkehøgskoleåret skjønte jeg ikke et kvidder av hva hun sa. På den andre siden av veggen hadde jeg en kar fra Oslo, som bemerket det hver bidige gang jeg blandet "de" med "dem" og "da" med "når". Til slutt sluttet jeg helt å si noe. Innerst i gangen bodde Tinn i Telemark sin representant.
"HÆ?" var kanske det ordet vi brukte aller, aller mest det året.

I sommer var jeg en svipptur i Fredrikstad og på Hvaler, og nedover i Østfold snakker de jo en... (hva skal vi si?) ...kuriøs dialekt. Først skulle jeg ta taxi fra stasjonen til bilutleien. Jeg er ikke sikker på hva som er politisk korrekt å si denne uken, men sjåføren var ikke helt norsk. Han kunne ikke veien, men det han derimot hadde fått inn under huden var en hel horde banneord. Han gasset og bannet, svingte og bannet, skiftet fil, så seg over skulderen og, tro det eller ei, bannet. MEN jeg skjønte i det minste hva han sa! Dagen etter skulle jeg nemlig tilbake, og da kom en gråhåret nordmann og hentet meg. En ekte østfolding. Han skravlet i vei, og jeg nikket, men egentlig forsto jeg ingenting. Jeg tror han sa noe om penger, og i trygghetens navn slo jeg til med den noe åpenbare "Ja, penger er jo alltid kjekt".

Apropos hun fra Tinn: Hun var litt ivrig på dette med språk, og ville imponere en portugisisk kompis. På biblioteket fant hun startpakken, kassetter med språkundervisning og glosebok. Dama på kassetten sa en setning, Lisbet gjentok. Da jeg etter en uke spurte hva hun hadde lært, svarte hun noe sånt som "Escuté e repita". Det hørtes overbevisende ut, men hva tror dere det betød? Nemlig: "Lytt og repetér"...