Jeg har fryktelig mye fritid, og når jeg ikke skal noe spesielt før sånn midt på dagen en gang, liker jeg å sove litt lenge. Men så er det nå en gang slik at det ligger et kort i lommeboka som forteller meg at jeg egentlig er student, og det står jammen noen bøker i bokhylla også, som jeg neppe kan ha kjøp av ren forlystelse.
Så våkner jeg med et smell, da, sånn rundt elleve en gang, med putemerker på kinnet, trøtte øyne og gjennomsyret av dårlig samvittighet. Likevel blir jeg i den gode og varme senga en liten stund til. Jeg plugger inn Ipoden, mens tungtransporten dundrer forbi utenfor, så hele huset rister.
”Nei, nå må jeg se til å komme meg opp. Jeg kan da ikke ligge her hele dagen”, tenker jeg i dét klokka bikker halv tolv. Jeg setter meg opp i senga og finner fram strikketøyet. Mobilen ringer. Jeg drar i gang noen stemmeøvelser, men lar den ringe seg ferdig, for akkurat det å ta telefonen med søvn på stemmebåndet midt på dagen en helt vanlig torsdag byr meg litt imot. Isteden tusler jeg inn på badet, og derfra går det så det suser:
Det er først på vei inn i dusjen jeg skjønner at klokka faktisk er ganske mye. Jeg vasker badet mens balsamen virker, pusser tennene og børster håret samtidig. Fra nå skal det nemlig gå i et tempo ingen har sett maken til noen sinne. Frokost og lunsj blir til ett måltid, ekstremt tidsbesparende. Og ettersom det er såpass langt på dag, er det ingenting i veien med å støvsuge litt mens tevannet koker. Jeg blir frøken Effektiv, svinger langkosten mens jeg dytter inn gulrøtter på tvers. I tillegg sparer jeg penger, kombi frokost og lunsj kan på lang sikt bli til et stort pluss i regnskapet.
Klokka ett har jeg tatt igjen meg selv, da er jeg i rute. Men hva så? Hva er egentlig effekten av å være effektiv?
PS: Skolebøkene står fortsatt i hylla, uten ett eneste eseløre. Det står de godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar