Vi skulle altså finne dette berømte hullet. Vi gikk langt, det ble rett og slett til en slags litt improvisert fjelltur over snø, steiner og is, med joggesko totalt uten mønster. Det var lyst da vi dro, mørkt da vi kom fram, og om vi fant hullet vet vi ikke. Pappa sa han så noe som kanskje kunne være et hull, i godt dagslys og fra den rette vinkelen. Jeg er imidlertid usikker.
Det er kanskje litt vanskelig å se, men her, mellom fareskiltet og meg er altså det pappa mente var et hull. Et stort, svart hull må det vel bli:
2 kommentarer:
hodelykt er en fin oppfinnelse, bare som et tips til neste gang dere skal lete etter store svarte hull... fin jakke forresten, jeg har maken:-) god og varm! Fint du overlevde ditt opphold i nord, skal du ut og fly i nærmeste fremtid?:p
Hei du! Ja, jeg skal huske lykt neste gang. Nå har jeg fløyet fra meg for en stund, eller, det vil si, jeg skal visst fly på onsdag...
Ja, det jakken er god! Også så fin hette :)
Legg inn en kommentar