søndag 7. september 2008

En rar mann

- Det kan vel hende folk i avisa har lyst på et litt spesielt bilde?

Det vi egentlig pratet om var at nyheter fort blir gamle. Jeg prøvde å forklare den voksne mannen i andre enden at HA er lite attraktiv etter flere dager, men at jeg gjerne svipper innom en og annen nettavis i løpet av dagen. Så kom det nokså brått på meg at ”det kan vel hende folk i avisa har lyst på et litt spesielt bilde”. Det hadde overhode ingen sammenheng med forrige setning, og han fulgte heller ikke opp med noen forklaring. Jeg ble litt lettere satt ut.

Jeg aner ikke hvor han fikk det fra. Det visste han ikke selv heller, han var knapt nok klar over hva han hadde sagt. Jeg prøvde å følge opp meg ”noen ganger går sola ned bak to høye fjell”, men han skjønte meg ikke. Han husket faktisk ikke helt hva han hadde sagt selv engang, hjernen hadde rett og slett kortsluttet.

Det er en litt trist å oppleve at den i andre enden av telefonen sovner. Du føler deg mindre interessant, kan jeg vel si, litt lite spennende. Jeg har opplevd at denne herren har sovnet tidligere også, den gangen midt i en samtale om Jeniffer Aniston, hvor følgende setning plutselig kom ramlende ut av munnen hans: ”Hva slags musikk lager hun?”, tett etterfulgt av ”Oi! Jeg sovnet visst litt!”.

Jeg vet ikke riktig hvordan man skal reagere. Jeg sier rare ting selv også, både teite og totalt meningsløse, men som det likevel stort sett gjemmer seg en tanke bak. Jeg har pratet i søvne, men jeg har aldri sovnet mens jeg har pratet. Jeg har våknet av at jeg har ropt at ”Jeg fant det i en postjournal!”. For ikke mange dager siden spurte en god venninne om ”går det en hund tjue over?” Egentlig mente hun buss. Vi bakker snakkvendt og snakker bakvendt, i det hele tatt er det mye merkelig, men aldri så rart som når en hjerne kapitulerer midt i en setning, men munnen ikke oppfatter hjernens signaler om pause før den har laget ferdig og servert setningen, helt uten hjelp fra de små grå. Det blir ofte feil.

Mannen som sovnet, men som skvatt til liv igjen, og jeg ble enige om å prate mer i morgen. ”Da er jeg mere våken”, kunne han opplyse om. Jeg er fortsatt i tvil om hva han mente.

Ingen kommentarer: