Ufrivillig selvskading

Enten må verden ha krympet i løpet av de siste dagene, eller så har jeg mistet koordinasjonsevnen totalt. Faktum er i alle fall at jeg har begynt med en slags form for ufrivillig selvskading. Jeg kræsjer, dunker, snubler og sparker tærne inn i dørstokker, og jeg synes egentlig det er litt unødvendig.

Bare i dag har jeg gått inn i et dørhåndtak to ganger. Samme dør. Samme dørhåndtak. Samme arm var det som fikk kjenne den ubeskrivelige følelsen av hardt metall med skarpe kanter klemt mot marg og bein i litt høyt tempo. Den første gangen gjorde det vondt. Den andre gangen var det tilløp til jodling. Jeg gleder meg til blåmerkene.

Videre har jeg vært nær ved å sparke tærne av meg flere ganger i løpet av dagen, ved hjelp av dørstokker og stolbein. Egentlig lurer jeg litt på hva slags funksjon lilletærne mine har. Jeg tenker litt på om jeg kanskje kan amputere dem. Jeg tror ikke de har noen særlig funksjon, i alle fall ikke med den fargen de har nå, og jeg hadde gått klar av ganske mye smerte hvis jeg bare tok dem vekk.

Også er det hodet. Jeg har ikke tenkt å amputere det, altså, men det er faktisk i veien. På søndag skulle jeg hente noe grillkull i en litt gammel kjeller, sånn hyttekjeller med lav dør. Jeg tok springfart og nærmest hoppet opp i dørkarmen. En stakket stund så jeg bare stjerner og planeter, og jeg ble stående med lukkede øyne og dunk-dunk-dunk i skolten. Senest for en time siden tok jeg en ny dørkarm, denne gangen i dukkestuen. Ny kul i hodet, fire centimeter lenger frem. Særdeles behagelig.

Nå venter jeg bare på at blåmerkene skal titte fram. Brunsprayskjoldete hud med blåmerker er rett og slett ubeskrivelig vakkert. Jeg føler meg så fin! Åh, Gud.


Oppdateringer: Jeg glemte en del skader. I går klarte jeg å pådra meg et ganske heftig brannsår i munnen. Jeg skulle spise gryterett, og jeg må jo si at det er litt urovekkende at man i en alder av 21 år ikke husker på at gryterett kan være varmt. Det var den i alle fall. Derfor sliter jeg med å spise nå, blant annet halspastiller, og det er litt dumt ettersom jeg har klart å få vondt i halsen. Feber har jeg fått i løpet av de siste timene også. Livet fornekter seg ikke!