En merkelig rot og 12 timer i bil

Sånn! Hjemme igjen! Jeg har sittet godt og vel 12 timer i et tettpakket baksete i dag, og jeg føler meg både stiv, støl, gul og blå, men ellers er alt som det skal være. Og jeg er glad. Jeg har hatt det fint på tur, og nå er jeg klar for ferie hjemme.

Oppdateringene her har vært få den siste uken. Jeg har levd uten internett, og jeg innrømmer at det er vanskelig. For å sjekke mail og Facebook har jeg måttet tusle 20-25 minutter hver vei til en litt luguber internettcafé, med kø og skurrete tysk radio. Dette er egentlig et riktig så sjarmerende lite sted, problemet er det tyske tastaturet.

Jeg har egentlig ganske mye på hjertet, men jeg skal begrense meg til dagens hendelser. Egentlig er det en sann lykke at jeg i det hele tatt er hjemme nå, jeg holdt nemlig på å bli innelåst på et kjøpesenter i Uddevalla i dag. Dette høres nesten ut som en røverhistorie, men den er sann fra ende til annen. Saken var den at vi stoppet der på veien ned, men jeg tenkte at jeg skulle spare shoppingen til turen hjem igjen. Jeg skulle svi av noen feriepenger på et par ganske fine sko. Kvart over fem var vi der. Klokka fem hadde butikkene slukket lyset og rullet ned gitteret. Fem? Hva slags tidspunkt er dét å stenge på?? Hallo! Jeg begynte å grine innvendig, mens jeg tittet inn på skoene gjennom små gliper i metallet. Akk. Litt lenger inn i gangen mellom disse stengte sjappene var det do. Dit gikk lillebror og jeg. To kroner kostet det. Hadde jeg to kroner? Niks. Så jeg tuslet ulykkelig ut igjen, men da vi kom til utgangen hadde de jammen stengt oss inne! ”Hva(h)???” tenkte jeg et lite sekund. Heldigvis rullet en fyr gitteret opp igjen sånn at vi fikk krabbet ut, men du verden for en historie det kunne ha blitt! Jeg ser allerede for meg avistitlene, samtidig som jeg lurer på om det er lov å bryte seg inn i butikker dersom man blir innlåst på kjøpesenteret. Kanskje kunne jeg stjålet skoene, med loven i ryggen. Og hva er egentlig straffen for å stenge noen inne på et kjøpesenter? Gavekort som oppreisning, samt personlige åpningstider?

Vi kom oss da i alle fall videre, og da vi etter ganske mange timer til kom hjem, fant vi en rot. En ganske alminnelig rot. Den lå utenfor huset, innenfor gjerdet, og det syntes vi var ganske merksnodig. Historiene rundt kyllingkveldsmaten, som min elskverdige mormor hadde ordnet, var mange og grusomme. Lillebror lagde krimhistorier om roten, med gjenferd og det hele. Mamma holdt seg til barnebøker. Pappa grep tak i lommelykten og gikk ut i hagen for å lete (?). Den første tanken var hærverk, men vi fant fort ut at det egentlig var en ganske teit måte å gjøre ugang på. Neste tanke var at det kunne være el slags form for tilbakelevering fra naboen. Da naboen satte opp nytt gjerde for et par år siden, utvidet han tomten sin med ti centimeter, og plasserte gjerdet midt oppå hekken vår. Lite sannsynlig det også. Den mest geniale forklaringen fant vi i tannlegen, at dette er en ny og miljøvennlig måte å varsle om rotfylling på. Eller rottrekking. Eller noe annet tannleger gjør med røtter. Ikke vet jeg. Treet har vi i alle fall ikke funnet, og ikke er det hull i bakken noe sted heller. Særdeles underlig.
- Mer underlig følger i morgen. Garantert.

Roten fra ingensteder.