Votter til de armløse

Stuebordet er overlesset av sysaker. Skrivepulten er stinn av scrapbooking. På en kjøkkenstol ligger tegneblokk og fargeblyanter. Under stuebordet tyter strikkepinner og garnnøster fram, i fri flyt sammen med noen hjemmeperlede smådyr.

Krakk i ny drakt. 

Åtte halvstrikkede votter liggende i en pappeske. Samtlige mangler makker, for det er den første votten som er morsomst å strikke. Den man ikke helt vet hvordan blir, fordi man selvfølgelig ikke bruker mønster.

Hobbybudsjettet er skyhøyt. Jeg får ånden over meg litt for ofte. Som i kveld. Brått og brutalt gjøv jeg løs på den stakkars kjøkkenkrakken min. Den ble blå, krydret med et lass skeive prestekrager. Ikke noe mer trehvitt IKEA her i gården, nei!

Decoupage, toving, nålefilting, hekling, gipsavstøpninger og gardinsøm. Akvarellmaling og potettrykk. Snekring. Tinnstøping. Det er rart hva man rekker innom. Haugen av hjemmelaget vokser seg stadig større, og jeg begynner å innse at jeg snart er nødt til å finne meg en hobby som ikke fører til noe konkret resultat. Spille ukulele eller lese en bok, for eksempel. Men jeg har ikke tid, for jeg må skrive. Så får jeg fylt opp harddisken også.

Skulle det forresten være noen der ute som har behov for enkeltvotter, kanskje fordi de har amputert en arm, er det bare å melde fra. Fortrinnsvis bør de også mangle tommel på armen de fortsatt har. Så langt er jeg nemlig ikke kommet på én eneste av vottene i pappeskesamlingen.

- - - - - - - - - - - - 

Av produksjonsmessige årsaker er ikke hagen et sted jeg frekventerer særlig ofte. På vei ut for å fotografere krakken, bilder som allikevel ikke ble brukt, kom jeg over juletreet. Det står i potte, og skulle plantes ut når frosten gikk. Nå er det kanskje litt småtørt, men det fungerer fortsatt fint til å henge motorvarmerledningen over. I den grad man bruker motorvarmer i juni.

Sløyfa er fortsatt rød, resten i ferd med å gi opp.