Rapport fra livet

Egentlig skulle dette handle om at bloggen i skrivende stund passerer 300 publiserte innlegg. Det skulle handle om hvorfor bloggen i det hele tatt ble til.

Men neida.

Bloggen ligger brakk. Slørhalene er sulte. Skittentøyskurven hoper seg opp. Det ligger en haug gamle aviser på ganggulvet, iblandet 20 par sko. Kokeboken har strandet på stolen i gangen.

Selv bruker jeg tiden på å bli voksen.

Jeg ble født litt seint, og jeg ligger alltid etter skjemaet. Ved festavmarsj, for eksempel. Eller om morgenen. Jeg leser aviser og fletter hår, og har riktig god tid, helt til jeg kommer på at det kanskje hadde vært smart å spise noe. I det samme jeg har fått lagt osteskiva på knekkebrødet, ser jeg på klokka, og heisann! Åtte minutter på morgenmøte – igjen. Jeg hiver meg i bilen, putter knekkebrødet i kjeften, og gir meg i kast med grenen jeg har kalt ”presisjonsrygging med frokost” ut fra firemannsboligens nokså kronglete gårdsplass.

De siste tre ukene, derimot, har ting skjedd i et forrykende tempo. Og det er dette jeg egentlig skal fram til. 30. mai fikk jeg fast jobb på den opprinnelige siden av Mjøsa. I løpet av to uker fikk jeg sikret meg leilighet. Innspurten av budrunden ble kombinert med kveldsvakt og et intervju. Titusener forsvant i en fei, og jeg ble fysisk kvalm. (Nei, jeg er ikke så veldig stolt av artikkelen som ble produsert den kvelden..) Nokså snart står jeg med begge beina plantet i et banklån, med et fargekart i hver hånd. Det har gått så brennkvikt at mor Glom på et tidspunkt sto i fare for å bli stum. Det skal litt til.

I løpet av de siste ni dagene har jeg rukket fire dager i København, et par besteforeldrebesøk, en helg med gjenforeningstreff etter folkehøgskolen, en dag som flyttebil for en venninne, et kontraktsmøte og tre bursdagsfester (er det rart det blir lite blogging?) Og: Hva gjør så en 25-åring som akkurat har kjøpt leilighet og fått fast jobb og hennes venninne når de ankommer Køben? Joda, vi bykset rett inn i Tivoli. En befriende deilig motvekt til de noe mer kostbare vemmelighetene.

I morgen skal jeg ringe banken. Uæææh.

(Hunderfossen venter i den andre enden ...)

Vår venn gelenderholderen. Han har stått sånn en stund, stakkars.