Jeg kaster stein!

"Dem er på veg mot dyrehagen… Dem mater sjiraffene.

Dem gir de mye mat."

Au, au, au.

Kjære NRK: Tror dere det er mulig å hyre inn noen barnetimen-opplesere som klarer å skille "de" og "dem"? Hilsen svært sporadisk, men likevel temmelig indignert lytter.


Å blande "de" og "dem" er som å blande "vi" og "oss". Dialektbrukere er fritatt, men NRKs barnebokopplesere, som til og med har manus, burde klare å skille ordene fra hverandre.

For hver gang jeg kritiserer språklig virrvarr og slendrian, blir det enda litt skumlere å skrive selv. Det er forferdelig dumt å kaste stein i glasshus, men jeg gjør det allikevel, så får glasset bare single. Jeg vet utmerket godt at jeg slår til med språklige fadeser i ny og ne selv. I løpet av 33 små spaltelinjer, skrev jeg ”latet som” to ganger, kom på jobb, fikk passet mitt påskrevet, og var flau i et par uker. Flau, men samtidig veldig glad for at noen minnet meg på at det strengt tatt heter ”lot som”. I tillegg kan vi nevne at jeg ved flere anledninger har flettet inn en ”h” i spet(h)akkel” (!), og ennå ikke er i stand til å skrive ”ifølge” i ett ord på første forsøk. Jeg klarer ikke kvitte meg med ”ut” i ”høres ut” heller, selv om det heter ”høres som…” uten ”ut”.

Først og fremst irriterer jeg meg over aviser. Ennå og enda er to forskjellige ting. Knekte og knakk. Hengte og hang. Men brakk er brakk, for brekte er noe helt annet. Da snakker vi ikke om staver, bein eller kvister, men farger eller sau. Ganske ulogisk, men på akkurat samme måte som at en ku ikke blir gravid - det bare er sånn.

Det aller mest irriterende, er ”i forhold til”. ”I forhold til” betyr ”sammenliknet med”. Ingenting annet. Vi siterer fra et offentlig dokument: ”Kvinnene synes det er viktig med svømmetrening i forhold til å kunne følge opp sine barn”. Hva står det her? Jo, at damene synes det er viktigere med egen svømmeopplæring enn å følge opp barna sine. (Hva ble galt med ”for”? Eller ”med tanke på”?) Eller tittelen ”Kommunens utfordringer i forhold til journalføring av digital kommunikasjon”. Temmelig poengløst. ”I forhold til” sprer seg som en hurtigeskalerende pest. ”Nulltoleranse i forhold til mobbing”. ”Rettigheter i forhold til egenmelding”. ”Inspirasjon i forhold til trening, kosthold og livsstilsendring”... Aarrrrggghhhh! Er man blant få, sensitive, antiaksjonister, har man en stri oppgave, grusomt mange muligheter til å irritere seg, og stor fare for høyt blodtrykk.
(For spesielt interesserte: Denne er fin!)

Også er det anførselstegn, da! Uvettig, unødvendig anførselstegnbruk. Noen ganger brukes de for å markere at noe er humoristisk ment, men hvis folk ikke skjønner humoren uten anførselstegn, er det stort sett ikke noe særlig morsomt i det hele tatt. Og skjønner folk greia uten disse vemmelige, forstyrrende krokodillegapene, er det helt unødvendig å trykke dem inn både hist og her.

”Gå av stabelen” høres fiffig ut, men begynner etter hvert å bli litt slitt. Uansett: Konserter går i utgangspunktet sjelden av stabelen, det er forbeholdt båter. Overføring av uttrykk har likevel aldri vært noen uting, men ”turneen gikk av stabelen i vinter”, som i at ”de var på turne i vinter”, blir hakkende galt. Av stabelen gikk den til nøds ved turnéstart. Sjøsetting, altså.

Både ditt og datt kan stikkes under stol, av noen hver. Ikke ”en” stol, og ikke ”noen og enhver”. Til nøds ”noen og hver”. Og de gjør det på en nitid måte, ikke nitidig.

Jeg har egentlig mye mer på hjertet, men vi runder av årets språkblogg med å minne om at ”an” fortsatt skrives med én ”n”.

Glasshuset mitt begynner å bli et sørgelig syn. Bær over med meg. Så lover jeg at de 20 neste blogginnleggene skal handle om ting jeg slett IKKE kan.