Dem gir de mye mat."
Au, au, au.
Kjære NRK: Tror dere det er mulig å hyre inn noen barnetimen-opplesere som klarer å skille "de" og "dem"? Hilsen svært sporadisk, men likevel temmelig indignert lytter.
Å blande "de" og "dem" er som å blande "vi" og "oss". Dialektbrukere er fritatt, men NRKs barnebokopplesere, som til og med har manus, burde klare å skille ordene fra hverandre.
Å blande "de" og "dem" er som å blande "vi" og "oss". Dialektbrukere er fritatt, men NRKs barnebokopplesere, som til og med har manus, burde klare å skille ordene fra hverandre.
For hver gang jeg kritiserer språklig virrvarr og slendrian, blir det enda litt skumlere å skrive selv. Det er forferdelig dumt å kaste stein i glasshus, men jeg gjør det allikevel, så får glasset bare single. Jeg vet utmerket godt at jeg slår til med språklige fadeser i ny og ne selv. I løpet av 33 små spaltelinjer, skrev jeg ”latet som” to ganger, kom på jobb, fikk passet mitt påskrevet, og var flau i et par uker. Flau, men samtidig veldig glad for at noen minnet meg på at det strengt tatt heter ”lot som”. I tillegg kan vi nevne at jeg ved flere anledninger har flettet inn en ”h” i spet(h)akkel” (!), og ennå ikke er i stand til å skrive ”ifølge” i ett ord på første forsøk. Jeg klarer ikke kvitte meg med ”ut” i ”høres ut” heller, selv om det heter ”høres som…” uten ”ut”.
Først og fremst irriterer jeg meg over aviser. Ennå og enda er to forskjellige ting. Knekte og knakk. Hengte og hang. Men brakk er brakk, for brekte er noe helt annet. Da snakker vi ikke om staver, bein eller kvister, men farger eller sau. Ganske ulogisk, men på akkurat samme måte som at en ku ikke blir gravid - det bare er sånn.
Det aller mest irriterende, er ”i forhold til”. ”I forhold til” betyr ”sammenliknet med”. Ingenting annet. Vi siterer fra et offentlig dokument: ”Kvinnene synes det er viktig med svømmetrening i forhold til å kunne følge opp sine barn”. Hva står det her? Jo, at damene synes det er viktigere med egen svømmeopplæring enn å følge opp barna sine. (Hva ble galt med ”for”? Eller ”med tanke på”?) Eller tittelen ”Kommunens utfordringer i forhold til journalføring av digital kommunikasjon”. Temmelig poengløst. ”I forhold til” sprer seg som en hurtigeskalerende pest. ”Nulltoleranse i forhold til mobbing”. ”Rettigheter i forhold til egenmelding”. ”Inspirasjon i forhold til trening, kosthold og livsstilsendring”... Aarrrrggghhhh! Er man blant få, sensitive, antiaksjonister, har man en stri oppgave, grusomt mange muligheter til å irritere seg, og stor fare for høyt blodtrykk.
(For spesielt interesserte: Denne er fin!)
(For spesielt interesserte: Denne er fin!)
Også er det anførselstegn, da! Uvettig, unødvendig anførselstegnbruk. Noen ganger brukes de for å markere at noe er humoristisk ment, men hvis folk ikke skjønner humoren uten anførselstegn, er det stort sett ikke noe særlig morsomt i det hele tatt. Og skjønner folk greia uten disse vemmelige, forstyrrende krokodillegapene, er det helt unødvendig å trykke dem inn både hist og her.
”Gå av stabelen” høres fiffig ut, men begynner etter hvert å bli litt slitt. Uansett: Konserter går i utgangspunktet sjelden av stabelen, det er forbeholdt båter. Overføring av uttrykk har likevel aldri vært noen uting, men ”turneen gikk av stabelen i vinter”, som i at ”de var på turne i vinter”, blir hakkende galt. Av stabelen gikk den til nøds ved turnéstart. Sjøsetting, altså.
Både ditt og datt kan stikkes under stol, av noen hver. Ikke ”en” stol, og ikke ”noen og enhver”. Til nøds ”noen og hver”. Og de gjør det på en nitid måte, ikke nitidig.
Jeg har egentlig mye mer på hjertet, men vi runder av årets språkblogg med å minne om at ”an” fortsatt skrives med én ”n”.
Glasshuset mitt begynner å bli et sørgelig syn. Bær over med meg. Så lover jeg at de 20 neste blogginnleggene skal handle om ting jeg slett IKKE kan.
5 kommentarer:
Er så enig med deg at disse feilene
skriftlig og muntlig, irriterer.
Likevel er det mange av dem du nevner,som jeg ikke har vært klar over.Fint å lære mer. G.t.
Jeg merker lysten til å kommentere kom over meg igjen. Enig i noe. Uenig i masse. Jeg synes godt man kan kaste stein i glasshus, sitat fra tidligere innlegg på egen blogg:
"Og det er sikkert mulig å beskylde meg for å kaste stein i glasshus, for ja, det hender jeg glemmer hva vi hadde om i går på skolen, jeg også. Men jeg har en teori om at det er helt fint å hive stein i glasshus. Om glasshuset representerer feilene dine, kan det jo være du er så heldig at når du sikter på naboglasshuset, kan komme til å knuse både ditt eget og andres ;) Var det noen andre enn meg som så logikken i det der?"
Da jeg siterte meg selv, måtte jeg putte inn et komma... Det var skrevet før jeg begynte å studere nordisk, men jeg skriver fortsatt feil i hytt og pine (Og for et par uker sa jeg "i forhold til" fire ganger i en setning...). Og da synes jeg liksom ikke jeg kan gå rundt og irritere meg over alt jeg kommer over av feil andre gjør, tenk hvor mye tid jeg egentlig har brukt til å tenke på og lære de greiene der, hvordan skulle det gått om alle investerte like mye tid i rettskriving som meg? Noen må vel fokusere litt på innhold også, tenker jeg.
Men det er jo fint at man prøver og blir gjort oppmerksom på hva som er galt. Men både du og han du linker til, blir litt vel vanskelige, spør du meg.
"«Fokus» er én fast størrelse, på samme måte som «gravid». Enten er man gravid, eller så er man det ikke. Enten har man fokus på en sak, eller så har man det ikke."
Hæ? Hvorfor fremhever mannen at det er én størrelse, og altså ikke flere? Man må da kunne ta seg noen friheter med språket. Hvis jeg var gravid i niende måned, og du i andre (veldig hypotetisk altså), og vi krangla om hvem som skulle vaske gulvet (innbiller meg det er vanskelig med stor mage), og hvis du da hadde sagt at du ikke burde vaske det siden du var gravid, hadde jeg glatt påpekt at jeg var mer gravid enn deg. Det hadde vært en fin måte å få deg til å skjønne hva jeg mente. Språket er da fleksibelt. Dessuten endrer det seg. Det er én fast størrelse.
"Noen hver" hadde jeg aldri hørt før, jeg stoppa opp og lurte på om det betydde noe annet enn "noen og enhver". Det er jo det jeg har hørt og skjønner... Skriver man en tekst, vil man vel ikke at folk skal stoppe opp i lesinga og begynne å tenke på noe annet enn innholdet?
"Noen og enhver" har da blitt et uttrykk? Jeg ville aldri stukket noe under stol. I talespråket ville jeg ikke stikki under en stol at både "stukket" og "under stol" kræsjer med språkfølelsen min.
Språket endres, og ennå og enda er faktisk ifølge norske ordbøker det samme tidsadverbialet. Dog har enda litt flere betydninger enn ennå, kan jo ha vært det du sikta til...
Jeg tror de endra reglene for at det skulle passe med faktisk språkbruk. I Sverige har de allerede gitt opp å skille då og när, også trenger de ikke komma etter leddsetninger! Det er kanskje litt vel radikalt...
Men, altså, la meg avslutte med det lærerne mine indoktrinerer meg med om dagen:
”Communis error facit jus”
Oioi, hvilken lengde på den kommentaren.
For en lang og ytterst givende kommentar!
Hvis språket ukritisk skal endres etter hva folk bruker, blir det snart akseptert å snakke om skjøttet I skjøleskapet. Om 200 år skriver vi det også. Jeg vil ikke dit!!! Og det forsøker jeg å si ifra om.
“Enda” og “ennå” brukes om hverandre. Så vidt meg bekjent, var “ennå” opprinnelig tidsadverb og “enda” gradsadverb. Jeg er klar over at “enda” kan brukes istedenfor “ennå” en del steder, men holder man seg til å skille tid fra grad, blir det ikke feil. Jeg hisser meg ikke opp over dem, bare nevner at det er to forskjellige ord.
Det heter “noen hver” og “alle og enhver”, men så har noen hver begynt å blande dem sammen. “Stikke under stol” er et fast uttrykk. Jeg tenker virkelig ikke at de 98 prosentene som skriver “noen og enhver” og “stikke under en stol” er mindre intelligente. Jeg trekker det bare fram som kuriosa, etter nokså mye skvalder på desken og intens språkboklesing. (Jeg irriterer meg ikke over facebook-feil eller blogger, og jeg korrekturleser ikke meldinger.)
“I forhold til” betyr “sammenliknet med”. (Tja, jo, dette irriterer på fb og blogg også) Det er snakk om et forhold. På den gir jeg meg ikke. Det er et høyst unødvendig ord folk dytter inn i hytt og vær, bare fordi de er så vant til å høre det. Et sånt ord få egentlig tenker over at de bruker, men som høres fint ut. (Der kom det et “ut” igjen …)
(PS: Jeg har ikke studert noen form for norsk. Jeg har bare lest litt for mange pressespråk-bøker, Hegge-artikler, og studert NTBs språkkatalog litt for grundig)
”Communis error facit jus” pleier faktisk å komme opp hovedsaklig i forbindelse med kje>sje-utviklinga. Det er mange grupper av mennesker som aksepterer sjino, sjæreste og sjirke. Lurer på om folk gikk rundt og irriterte seg grønne den gangen, for så ikke altfor lenge siden, da folk ikke orka å uttale k-en i kirkja ordentlig lenger og begynte å lage denne pussige, nye kje-lyden?
Neida, nå er det jeg som er vanskelig. Jeg tar poenget ditt, men vet ikke hvor redd jeg er for at ev. barnebarn skal si eller skrive sjino. Så må jeg få fram at jeg IKKE er stolt over at jeg presterte å få inn fire "i forhold til" i en setning. Enkli bare flau...
Også er jeg litt flau over at i mitt utsagn om dette: "men jeg skriver fortsatt feil i hytt og pine (Og for et par uker siden sa jeg "i forhold til" fire ganger i en setning...)" var ikke "hytt og pine" bevisst brukt for å illustrere poenget mitt. Det gjorde det for så vidt, men det var jeg ikke klar over før jeg reflekterte over ditt "hytt og vær". Takker for det, så er sannsynligheten litt mindre for at folk tror jeg er en nordiskstudent som ikke kan skrive norsk, i framtida! :D
Liker godt avslutninga til Hegge her: http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=1600
Jeg tror forresten jeg var litt upresis angående svensk då og när. Jeg er ikke sikker, men tror det blir som ennå og enda, at man kan velge å bare benytte det ene ordet.
(PS. Ikke forsøk å søke opp "i forhold til" på bloggen min. Jeg har gjort det alt, og det kommer til å ødelegge humøret ditt, tro meg!)
Legg inn en kommentar