16,5 millioner pund, kan jeg få, nesten uten å løfte en finger! Tenk dét! Anthony, som jobber for en bank i London har oppdaget en glemt konto, tilhørende en jødisk meksikaner som døde i en helikopterkrasj i fjor. Tilfeldighetene ville ha det til at alle pårørende og potensielle arvtakere strøk med samtidig, og nå har Anthony valgt å tilby meg pengeslanten fordi “Valget av kontakter du er vekket fra den geografiske natur hvor du bor, særlig på grunn av sensitiviteten av transakssjoner og konfidensialitet her”.
Ifølge mailen har banken ventet lenge på at noen av de pårørende skulle kreve å få pengene. Det ville i og for seg vært litt rart om skjedde, ettersom han i forrige avsnitt skrev at alle pårørende døde. Nå blir pengene mine.
Riktignok kan jeg ikke få alt. Han skal ha 60 prosent selv. I tillegg vil han ha mitt fulle navn, adresse, telefonnummer og en rekke andre opplysninger. Og “dette er veldig URGENT PLEASE”, altså! (Artig, forresten, at han vet at mitt geografiske område både er sensitivt og konfidensielt, men likevel ser seg nødt til å spørre om hvor i verden jeg bor).
Kjære Anthony. Du ber meg “forsøke å gi meg vite din avgjørelsen i stedet holde meg vente”. Svaret mitt denne gangen må nok bli nei takk. Men fortsett gjerne å sende meg sånne mailer. Jeg storkoser meg med din kreative bruk av Google translate.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar