Livets store restetorg

Hva gjør du når du står der, søndag formiddag, og ivrer etter å male vinduskarmen i klassisk halvblank, men ikke har maling? I framtida skal du sjekke Slump.no.

Det blir alltid igjen en slump. En slump terrassebeis, en slump silikon, en slump tapetklister eller en slump rømmedressing. Og hva gjør du med det? Jo da. Du lar det stå og godgjøre seg noen uker eller år, i tilfelle du får bruk for det senere. Sjansen for det er svimlende liten.

Min nye forretningsidé er nettstedet Slump.no. En formidlingsportal for livets rester. Her skal det omsettes vegg-til-vegg-teppebiter og overskuddsfliser. Er du ferdig med å male lister, kan du registrere malingen her. Så kan naboen ta over spannet.

Min fascinasjon for Finn.no er viden kjent. Slump.no blir som en lillesøster. Livets store restetorg. Stedet der nabolag bytter papirduk mot plenfrø, etterlyser garn til ferdigstilling av strikkeprosjekter eller lar sykkeloljen gå fra hus til hus. Slump.no skal ha egne faner for parring av singelsokker og utveksling av middagsrester.. ”Tre hekto lapskaus byttes mot fugemasse” kan det stå. Tanken er rørende. Gjenbruk er i tiden. Jeg kan allerede høre Miljøpartiet de Grønne applaudere i det fjerne.

Jeg har vurdert en medisinsk avdeling også. Antibiotikakurer, for eksempel. Her burde legemiddelindustrien være i stand til å levere pakninger som er små nok. Du trenger ikke 20 tabletter hvis du bare skal ta 12. Derfor: Slump.no. Dog er jeg noe usikker på om medisinutveksling på slump er direkte forsvarlig.

Foreløpig er Slump.no på idéstadiet. Dessverre har det seg også sånn at domenet er opptatt. Uansett hadde jeg vel neppe blitt rik på å formidle andres gamle rester. Men jeg kunne kanskje tjene en slump.

Etter noen uker med maling i 2012 hadde jeg kunnet tilby
nabolaget rimelig mange slumper. Men pappa'n min får de ikke.

(Publisert som God dag i Hamar Arbeiderblad 25. februar 2016)