Mark, bark og sitronmelisse

Bortsett fra en dristig affære med å forankre to blåbærbusker til min tilmålte jordflekk, har jeg ikke tilbrakt noe særlig tid ute i hagen ennå i år. Jeg har fortsatt mareritt om den feite meitemarken jeg ved et arbeidsuhell kom i skade for å kløyve i to i fjor sommer. En diger sugg av en mark, to meter lang og ti centimeter tjukk. Det er i alle fall sånn jeg husker ham. Derfor foregikk årets nedgraving av bærbusker med øynene igjen, i frykt for blikkontakt med naturens underjordiske skapninger.

Det skyggefulle bedet borte i hjørnet av hagen er atter et sørgelig syn. Den tidligere beboeren gjorde i sin tid et tappert forsøke med fiberduk, men lyktes særdeles dårlig. Bedet kan nå lett forveksles med komposthaugen. Steinkanten som innrammer området er det eneste som vitner om noe annet.

"Unnskyld, men har dere noen buskevekster som trives godt i tussmørket, i tørr jord og bark, omkranset av snegler og feit meitemark?" skulle jeg spurt på gartneriet. "Og gjerne noe som er såpass stort at det dekker over en del ugress?" Jeg har ikke tatt det skrittet riktig ennå, for angsten etter møtet med fjorårets lille orm henger kraftig i.

Derfor har jeg flyttet hagen inn. Forleden slepte jeg 40 liter jord opp trappene til leiligheten min i andreetasje, etterfulgt av et drøss blomsterpotter, dekket gulvet med hvit papirduk og gøv løs på prosjekt krydderurt. I solid avstand fra steinbedets slimete snoker. Nå er samtlige bord, karmer og andre ledige flekker fylt med potter jeg har arvet. Leiligheten er omgjort til et eneste stort drivhus, med persillevennlig stuetemeperatur. Det er helt utrolig hvor kjapt en tomatplante vokser om den bare får egen panelovn!

Jeg krysser fingre og tær for en grønn og frodig balkongsommer. Er jeg riktig heldig, kan jeg bli tilnærmet selvberget med tomater, chili, markjordbær, sukkererter, gulrøtter, dill, persille, sitronmelisse, gressløk og basilikum i år. Så kan slimålene i hagen få ha blomsterbedet for seg selv.

Skulle det gå helt aldeles skeis med gartnerprosjektet, slik det sannsynligvis gjør, har jeg planen klar. Da kjøper jeg noen ferdige potter med krydderurter i matbutikken og planter dem i balkongkassene, før jeg setter meg stille ned og venter på snøen.

En brøkdel av gartnerhallen. Ser lovende ut.