Kjære Lånekassen

Jeg trodde vi var gode venner. I fem år støttet du utdanningen min med en god slump penger. Så ville du ha deler av dem tilbake, akkurat som avtalt. Det er helt greit.

Det som derimot stadig gjør meg fortørnet, kjære Lånekassen, er at du i tide og utide endrer stipendene jeg har fått til lån. Jeg er et sindig vesen, men dette gjør meg faktisk en smule vred. ”Vi har gjort om 17.800 kroner av stipendet ditt til lån”, skrev du i siste brev.

Jeg tjente visstnok for mye i 2011. I 2011, også. Jeg er usikker på om vårt skrantende forhold er verdt tiden jeg vil bruke på å framstille hvor latterlig dette er matematisk, men i vår, sist jeg fikk post fra deg, gjorde jeg noen festlige utregninger for pengene du så sjenerøst ga meg som stipend i 2010, for deretter å kreve tilbakebetalt.

Nå må du holde tunga rett i munnen, kjære Lånekassen, for nå skal du få være med på en artig utregning:

Jeg var fulltidsstudent i 2010, og jobbet samtidig temmelig mye. Jeg tjente 253.903 kroner. Nå uler det sikkert i sirene dine, for både du og jeg er smertelig klar over at inntektsgrensen det året var på 136.061 kroner. Allikevel: Jeg er ikke så dum at jeg takker nei til relevant praksis, med begrunnelsen at jeg ikke vil overskrive din temmelig lave inntektsgrense. Jeg håper heller ikke du er så totalt korka, kjære Lånekassen. Dog har jeg mine tvil.

Samtlige 35.320 kroner jeg hadde fått i stipend det året ble omgjort til lån igjen, fordi jeg hadde tjent 117.842 kroner for mye.

Hvis jeg hadde tjent 136.061 kroner, ville jeg skattet 23.176 kroner. Jeg betalte 58.694 kroner i skatt i 2010. Det betyr at jeg av de 117.842 kronene skattet 35.510 kroner. Disse pengene jobbet jeg 640 timer for.

I tillegg forvandlet du, kjære Lånekassen, 35.320 kroner av stipendet mitt til lån, fordi jeg jobbet istedenfor å ha fri.

Regnestykket 117.842 – (35.510+35.320) viser hva jeg faktisk satt igjen med for å ha jobbet disse 640 timene (brutto timelønn: ca 185 kroner) istedenfor å ha fri (ettersom jeg da ville fått beholde stipendet): 73,50 kroner per time. I tillegg kan vi trekke fra rentene du vil ta for nå å ha lånt meg det du opprinnelig ga i stipend.

Da tenker jeg at det sannelig er bra jeg har det gøy på jobb!

Jeg er fullstendig klar over at ikke alle studenter har anledning til å jobbe så heftig mye, men jeg tror og håper medisinere, jurister og andre hardtpuggende vil få betalt tilbake i bøtter og spann senere i livet. Ryktene sier så.

Jeg har full forståelse for at du må sette grensen et sted, Lånekassen. Det finnes mange lettjente studiepoeng der ute, som helt fint kan kombineres med full jobb og ålreit lønn, og mulighetene for snusk er gode. Likevel tillater jeg meg å påpeke at dine inntektsgrenser stemmer dårlig overens med dagens leiepriser, og ikke minst kravet om 15 prosent egenkapital ved boligkjøp. Jeg har ikke spekulert i noe som helst, her jeg sitter hensunket, og tenker på de til sammen 60.000 kronene du har trukket tilbake. Jeg burde helt sikkert jobbet litt mindre. Da ville jeg riktignok betalt noen titusener mindre i skatt, og heller ikke fått så mye praksis, men jeg kunne tilbrakt desto mer tid ute på byen, for eksempel. Det hadde du nok likt, Lånekassen. Du hadde i alle fall honorert det med et solid beløp.

Jeg trodde du hadde en positiv holdning til å få unge ut i arbeidslivet, at det er et slags mål med utdanning? Skjønner jeg deg rett, skal det skje når Lånekassen vil, ikke et år tidligere. Sånt slås det hardt ned på, og det kan fort bli dyrt.

Jeg hører svært gjerne fra deg, Lånekassen. 

Vi kommer jo uansett til å holde kontakten fram til i 2031.