Litt ære til meg også, takk!

Når man føler seg urettferdig behandlet av seg selv – da begynner livet å bli vanskelig.

Herr Glom får stadig skryt for sin heroiske innsats med montering på gipsplater, oppheng av tv-antenner, fjerning av vepsebol fra loftet og generelt sett solide dugnadsvilje i Huseierens nye hjem. Men det er faktisk ikke sånn at jeg har sittet med hendene i fanget og sett på selv heller, altså!! Jeg har malt det aller meste selv, skrudd sammen møbler, kjørt x antall flyttelass, båret samtlige pappesker (jo, takk, jeg hadde på et tidspunkt 16 blåmerker nedover lårene), lagt opp gardiner, sydd gardiner, kjøpt rare ting på Maxbo, også har jeg koordinert. Koordinert og koordinert, forlangt kapping av rullegardin med baufil, og sagt smarte ting om plassering av gardinstenger og innbyggingskjøleskap.

Oppussingsiveren har omfavnet meg. Det holdt på å bikke her om dagen da jeg oppsøkte nærmeste kjøpesenter med en kjole i tankene, og kom ut igjen med et par grove arbeidshansker.

Både mor, lillebror og lillebrors kompis, står også på listen over bidragsytere. Takk til dem. Nå setter vi kroken på døra, eventuelt tar kroken av døra, og ønsker velkommen på bsøk.

Så skal jeg begynne å blogge om noe litt artigere igjen...!

Lystett rullegardin, og lystette gardiner, sydd i kveld.
Her blir det i alle fall mørkt.