Fra det ene til det andre

Om nøyaktig én måneden tar jeg over nøklene til min aller første egne leilighet. Det blir en gledens dag. Den skal feires med tildekking av gulv. Den nye leiligheten har nemlig rosa, glinsende vegger i stua, og jeg kjenner at jeg er helt middelmådig interessert i å bevare tapetet i originalstand.

Om nøyaktig én måned og én dag kommer jeg til å stå med hendene i siden i leie-leiligheten på Gjøvik, og titte på alt som skal pakkes ned og fraktes over Mjøsa. Igjen. For hver flytting legger flyttelasset på seg, og nå begynner jeg å ha flyttet såpass mange ganger at samlingen inventar og løsøre er blitt ganske omfattende.

I løpet av fem år har jeg hatt sju forskjellige adresser. Jeg lurer på om ikke dette egentlig er tilstrekkelig til en aldri så liten medalje.

HAMAR: Barndomshjemmet, opprinnelsen. Oppholdssted mellom hver flytting.

RIDABU: Folkehøgskolehytte. Kjærestepar på naborommet og pappvegger. Et særdeles intimt og sosialt år.

BODØ: "Øvre Bjørkåsen SFO". Hybelsamboer Anette og jeg tok imot gjester i sokkeletasjen til alle døgnets tider. Her arrangerer vi 17. mai. Halvannet hurraår!

BRØNNØYSUND: Her holdt det å ha praksis i tre måneder. vinduene over biltaket var mine. Derfra vinket jeg til hurtigruta, som seilte rett forbi.

LILLEHAMMER: Idiotisk dårlig isolert loftshybel, men med vanvittige mengder fruktsalatkutting. Skråtak nok til å bli svinnel.

SINSEN: "Sluket", "buret"... kall det hva du vil. Mindre tiltalende blokkleilighet, hvor badet plutselug skulle renoveres i to måneder i løpet av de ti månedene vi bodde der.

GJØVIK: Et standardmessig toppår, bortsett fra at ingen i huset vet hvor vi finner gressklipperen. Vi anlegger naturtomt, eventuelt trengs det noen beitedyr litt brennkvikt.

 

HAMAR: Fra 15. august er den borterste, øverste min. Flunkende ny altan, rosa stuevegger og 1 km til ny, fast jobb. Hey!

I høst, da jeg svei av noen titusener på IKEA, ba pappa meg innstendig finne en egen kraftkar innen neste flytting. Men nei, her er flyttefrekvensen litt for kjapp. Mor ymtet frampå om at det kanskje kunne gå an å bo i campingvogn, eller for å sitere henne: ”Det kan blir ganske hyggelig inni en Statoil-henger, bare man får møblert”.

Tja? Mer trassig en Brønnøysund blir det neppe, så hvorfor ikke?