Om jeg er overtroisk? Nei. Ikke sånn veldig. Riktignok bor det et par gjenferd vegg i vegg med soverommet mitt. Det er ikke så mange andre enn jeg som vet om dem, men de sitter der i naborommet, og gjør ikke en flue fortred. Av og til knirker det mistenkelig i trappen også. Og i kjelleren er det helt soleklart noen som titter på meg.
Månen, og at drømmer er tett forbundet med månefaser, handler ikke om overtro. Det er sant fakta. Den er vakker, den trillrunde Edamer-skiva der oppe på nattehimmelen. Hadde den nå bare ikke tatt nattesøvnen fra en stakkar.
Det må en fullmåne til for at jeg skal drømme at pappa, selveste, hekter husnøkkelen til barndomshjemmet av nøkkelknippet mitt og kaster det ned i et kumlokk. I natt kastet han meg ut. Jeg våknet av at jeg hulkegråt, med snørr i håret og ballongøyelokk. Deler av fundamentet var i ferd med å rase sammen under meg, der jeg lå og forsøkte å få skjønnhetssøvnen min. Det er enklere sagt enn gjort når mannen i månen dingler smilende og ruvende over hustakene, og sender mareritt ned til jorden.
Om jeg er overtroisk? Nehehei, slett ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar