Lånekasselogikk

Lånekassen er morsom. Utregningene deres er kjempefestelige. De klarer nesten å få det ulønnsomt å jobbe. Dette virker sikkert en smule bittert, og det er kanskje ikke så langt fra sannheten... Dog synes jeg logikken er morsom! Som trofast kunde skal jeg gladelig dele min matematiske virkelighet. Økonomiske opplysninger er nærmest blitt allemannseie, så velbekomme. Og det gjelder å holde tunga rett i munnen, for vi skal gjennom et finurlig regnestykke:

I fjor hadde lånekassen en inntektsgrense på 128 360 kroner for å få fullt stipend (34 520 kroner). Jeg tjente 139 932 kroner, altså 11 573 kroner for mye.

Av de 11 573 kronene jeg tjente for mye, betalte jeg 25,7 % i skatt, 2.974 kroner.

(Fordi: Dersom jeg hadde tjent 128 359 kroner, ville jeg betalt 16,5 %, 21 201 kroner. Av de 139 932 kronene jeg faktisk tjente, betalte jeg 17,3 %, altså 24 175 kroner. 24 175–21 201=2 974. (100/11 573)x2 974=25,7 %)

Det betyr: De 11 573 kronene ga en nettolønn på 8 599 kroner.
Lånekassen trakk tilbake 5 786 kroner.

Dette førte med andre ord til at beholdningen økte med 2 813 kroner mer enn om jeg hadde tatt juleferie 65 timer tidligere (og kost meg med fullt stipend). Jeg jobbet 65 timer for de 11 573 kronene. Trekker vi fra det jeg kunne fått i stipend, blir timelønnen 43,3 kroner (netto).

- Det er jammen bra jeg har det gøy på jobb!

For all del: Det er fullt forståelig at Lånekassen har sine grenser. Ikke er jeg så veldig bevisst økonomisk heller, så jeg ser vel først og fremst på dette som en litt artig sak. Men hvordan resultatet blir i år tør jeg ikke tenke på. Kanskje betaler jeg for å få lov til å jobbe? Hvem vet?

I fjor skulle jeg definitivt satt av fem helger mer til fest og fanteri. Det ville Lånekassen betalt godt for.

(Klør du deg i hodet og sier høyt til deg selv at hun derre Hanne Maren er helt på jordet i matematikken sin? Ok. Gi meg et lite vink...)