58 strømpebukser

- Dette er hva den nederste kommodeskuffen min rommer.

Lite visste jeg om at samlingen har vokst seg så stor. Jeg skylder på senskader etter den 17. mai-en hvor det ble krisestemning under bunaden, og egentlig hele jeg holdt på å gå opp i røyk. Strømpebuksene raknet om kapp, i møte med skarpe negler og stadig hissigere hender. Nå tar jeg ikke sjansen på engang å vurdere kjole uten først å forsikre meg om at jeg har minst tre velfungerende strømpiser liggende.

Jeg har ikke tre. Jeg har 58.

Hvordan det kan ha hopet seg opp en så ufattelig mengde, ligger utenfor min forstand. Hvor trangen til å telle dem kom fra, vet jeg heller ikke. Saken er den at jeg forsøker å flytte fra 65 m2 hybel til 11 m2 pikerom, og dét krever sin kvinne. Helst en kvinne som er flink til å kaste. Den kategorien rommer ikke meg. Likevel krevde flyttingen et forsøk. Jeg startet med klesskapene. I den forbindelsen meldte det seg neon spørsmål.

1. Hvor mye potensielt maletøy skal man ha liggende? Sett at undertegnede sist var antrukket den typen tøy i 2002, og at sjansen er overbevisende liten for at det vil skje igjen det nærmeste tiåret: Finnes det en kubikkgrense?

2. Hvor mange bukser med nesten-hull i rumpa skal få oppta plass?

3. Hva med de sju pysjamasene som uansett ikke brukes, fordi vanlige klær er så utrolig mye bedre å sove i?

4. Eller ullgenserne som ligger på vent hele sommeren, tas frem i oktober, for så å bli felt med streng dom av aggressiv eier fordi de stikker i halsen?

5. Skjørtet, da? Kjøpt på sommerferie for sju år siden, noe centimeter for vidt. Siden har det ligget sammenbrettet i påvente av at eierens legeme skulle utvide seg. Men hvem vil vel dét? Legge på seg, altså? Når er jeg egentlig lei hele skjørtet, uten noen sinne å ha hatt det på meg.

6. For ikke å glemme buksa, med litt for korte bein. Også den ligger og venter på at eieren skal vokse seg inn i den, men det kan ta sin tid.

Lista er uoverkommelig lang. Begravelsesantrekkene liggende klare, noe som overhode ikke er i samsvar med mitt noe mer optimistiske livssyn. Fire morgenkåper henger på rad og rekke.

7. Og skal vi bevege oss ned til mikronivå: Hva med alt det vakre, men akk så vonde, undertøyet som ligger der og blomstrer for seg selv? Bare brukt en snau halvtime.

Da er tross alt de 58 strømpebuksene bedre. De blir i det minste brukt. Forhåpentligvis rekker jeg det før strikken går i oppløsning.