Pip-pip-pip-pip-pip-piip-piiiiiip-piiiiiiiiiiiiip.
Taktfast gjallet lyden mellom skolens harde vegger. Lyden av feil. Jeg hadde dyttet studentkortet inn der kopikortet skulle, og nå sto jeg ved siden av en høylytt kopimaskin som ikke ville gi meg kortet mitt tilbake.
Piiiip-piiiiiip-piiiiiiiiiiiiiiiiiip.
Det er faktisk ikke helt problemfritt å begynne på ny skole. På folkehøgskolen, for tre år siden, hadde vi egne kopikort. I Bodø fungerte studentbeviset som kopikort, i den grad det i det hele tatt fungerte. Nå er jeg på Lillehammer, og her har jeg lært meg, både høylytt og skremmende, at det er egne kopikort som gjelder.
"Hvor er varselskiltet?" tenkte jeg mens pipelyden stakk i ørene. For oss mindre teknisk begavede, vi som putter kort og penger inn der vi finner rom for det uten å spørre først, hadde noen godt synlige kjøreregler vært fint. Omtrent som trafikkskilt, de kunne i det minste koste på seg en trekant her og der.
Det hjalp ikke det spøtt da mannen med verktøy kom og opererte ut kortet mitt, og jeg skulle forsikre meg om at jeg ikke var dum og slang ut en beklagelse, tett etterfulgt av "Det hender vel ganske ofte at du må rykke ut med verktøy???". Stemmen min var full av forhåpning.
"Ikke så veldig ofte", svarte han tørt.
Akk.
2 kommentarer:
Nei, jeg vet! Det er ikke problemfritt å begynne på ny skole. Jeg skjønner verken opp eller ned i Oslo, og alle menneskene som jobber i administrasjonen, på studentinformasjonene osv. har forlengst skjønt at jeg egentlig er for dum til å ta høyere utdannelse. For tiden starter jeg et hvert spørsmål med ordene: "Ja, jeg vet jeg er dum, men..." fortsettelsen kan for eksempel være: "...hva skal jeg egentlig med det studiekortet jeg har stått to timer i kø for å få?" Jeg fikk en brosjyre, og jeg har en sterk fornemmelse av at siden det ikke stod noe om kopiering der, så må jeg enda en gang spørre meg til råds hos en eller annen studentinformasjon, som mest sannsynlig bare kommer til å sende meg videre til en annen, og synes jeg er tåpelig som trodde at de kunne svare på det spørsmålet.
Vanligvis når de sender meg videre blir jeg sendt tilbake til det stedet jeg ble sendt fra, og gjett om de tror jeg er dum andre, eller for den del tredje, gang jeg stiller spørsmålet jeg burde forstå ikke er deres jobb å svare på første gangen jeg spurte!
Som du skjønner, er jeg veldig frustrert, og jeg benytter en hver anledning til å få utløp for min frustrasjon!
Hehe, jeg tror jeg skjønner ganske akkurat hva du mener... Jeg dropper spørsmålene og lar kopimaskinene pipe litt isteden, da slipper jeg i det minste å stå i kø!
Legg inn en kommentar