For et stygt sted!

Endelig fikk jeg oppleve mitt eget nabolag i dagslys, og det var egentlig litt dumt, for sååå ille visste jeg faktisk ikke at det var. Det er jo helt grusomt! Så da gikk jeg rundt og lo litt over alt sammen, hvor tilfeldig verden kan være, med kameraet dinglende på magen, og folk så på meg som om jeg skulle være en stakkars turist på villspor. Hadde det enda vært så vel.

Neida, jeg har begynt å smile nå. Det er så fryktelig slitsomt med grining, også bruker man så unødvendig mye dopapir, og ettersom toalettene her i huset ikke fungerer så innimari godt, har jeg funnet ut at jeg heller får la det være. Så her sitter jeg og ler. Jeg fikk meg en skikkelig god latter her om dagen, nærmest krampeaktig. Jeg trodde huset plutselig bevegde på seg, så jeg skvatt litt da, skjønner du, men så var det bare hurtigruten som seilet forbi vinduet mitt. Sånt noe er ikke landkrabber som meg oppvokst med, så det syntes jeg var nokså eksotisk.

Hanne Maren-gjør-teite-ting er gjeldende her også. I avisen fungerer det sånn at du åpner interenett og skriver noe, trykker OK, og dermed har du dokumentnavn for neste sak. Og skulle du være så uheldig at du skrev noe feil, så har du ingen mulighet til å slette det selv. Dette er ikke jeg vant til, og det ble ganske pinlig for meg da jeg trodde jeg googlet ”Ingrid Bjørnov”, og plutselig hadde jeg opprettet en sak… Du blir liksom avslørt litt fort! Jeg skiftet i alle fall ansiktsfarge.

Også må jeg fortelle om Snorkeren. Snorkeren er noe ganske skummelt. Det er altså lyden dyp-søvn-med-tett-nese vi snakker om, og det kommer fra enten under sengen min, eller fra inni veggen. Her en kveld var jeg akkurat i ferd med å sovne da det kom et grynt fra ett eller annet sted, som nådde høyt opp på desibelskalaen, og jeg skvatt så voldsomt at jeg var nødt til å skru på lyset for å forsikre meg om at jeg ikke hadde fått overnattingsbesøk. Jeg er spent på neste møte med lyden, for dette var virkelig nifst!

Nå vurderer jeg å bli med på kurs. Det står mellom fluebindingskurs, Trollmaling på tre eller quiltekurs med pensjonistforeningen. Det kan sikkert bli moro.

Her er ett av nabohusene. Det finnes mange tilsvarende.

- Nedlagt!

Vakkert pyntet til jul.

Rådhus med lensmann, tingrett og kino.
Det er hva jeg kaller kombiløsning.

Kirken er pen, men det er da også det eneste.

Dette er sentrum av sentrum - en severdighet i seg selv.

Han her savner nok noen å leke med.

Det kan jo bli litt langtekkelig alene, mener jeg...

Maxi - Midi - Mini.

Her har de hengt opp piggtråd på sidene av porten.

Det er nok en del innbrudd i slike boder.

Dette kunne ha vært pent.