Feil person på feil sted til feil tid

I skrivende stund sitter jeg ensom og forlatt i Brønnøysund. Uten snør det feil vei, altså oppover, og utenfor vinduet mitt er det slitt og stygt. Av sikkerhetsmessige årsaker skal jeg prøve å være litt mindre krass enn jeg nok kunne ha vært, for å si det på den måten. Men så har det seg sånn at jeg er levert uten sånn filtreringssystem, så det meste glipper nok ut uansett.

Det å reise til Brønnøysund er ikke ukomplisert. Den morsomste delen av turen var fra Værnes og opp, hvor flyvertinnen omtalte seg selv som ”kabinpersonalet”, og oversatte hvert kvidder til engelsk, selv om samtlige 29 passasjerer var godt norske. Så da lo jeg litt, og da snudde halve flyet seg fordi de trodde jeg gråt. Og det hadde det vel egentlig vært all grunn til å gjøre også. Men da begynte mamma også å le, og da ble kabinpersonalet, hun ene altså, litt satt ut, så da begynte hun å servere sjokolade, og den lurte jeg virkelig på hvor lenge hadde ligget der i flyet, og takket pent nei.

Så landet vi da. Dumpeti-dump-dump. Etter en god stund i taxikø fikk vi ringt etter taxi (!!) og så vanket det vafler i Masterberggata, med fruktsukker. Og taxisjåføren visste godt hvem vi skulle til, for alle vet hvem alle er her, og det er sikkert koselig, men også ganske slitsomt. Og jeg er dialektforvirra og sier bare ”HÆÆ???” hele tiden, så folk må tro jeg er tunghørt. Jeg begynner å lure litt selv også.

Også har det vært noe jobbing, da, men den delen skal jeg hoppe glatt over, annet enn at jeg fikk en kjærlig sms fra en kar jeg ga nummeret mitt en kveld her, og da ble mor kraftig bekymret. Og det ble egentlig jeg også. Jeg tror ikke det blir oss.

Nå lurer du kanskje på hvordan byen Brønnøysund er? Det er et begredelig kapittel. Hvor har de kleshengere? – ikke noe sted. Og sånn er det med det meste annet også. Men det er noen søte gakk-gakker under broa mellom sentrum og her, og de skal få rosinboller av meg i morgen. Så det blir sikkert koselig.

Oppdateringer følger helt sikkert.