"Dunk", sa det. Klokken var 08.15. Jeg slo hodet i noe hardt. Det harde var over meg var bunnen av sengen min.
Jeg våknet med et smell, bokstavelig talt, og med hele overkroppen i klem mellom sengen og gulvet. Der lå jeg og kavet etter mobilen, som hadde falt ned i sprekken mot veggen, og som ringte stadig høyere i håp om å vekke meg. Det klarte den utmerket godt i dag.
Jeg har våknet på mange rare vis tidligere også. Jeg har våknet foran speilet og på do, men jeg tror ingenting slår en dundrende og litt kald oppvåkning under sengen.
Det skal sies at det var med en viss forvirring jeg børstet hybelkaniner ut av håret...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar