tirsdag 25. november 2008

Hvor mye jul trenger vi?

Jeg er glad i julen. For meg starter oppkjøringen nøyaktig den 24. juni, et halvt år i forveien. Jeg markerer dagen med ”En stjerne skinner i natt” på full guffe, og kommer på sett og vis inn i et slags adventsmodus allerede før sommerjobben har startet.

Jul er fint. Det er koselig, rødt, varmt og litt nostalgisk. Jul er lukt fra kjøkkenet, barnåler i håret og sinnsyke mengder papir og bånd. Det er planlegging av hvem som gir hva til hvem, reising av pepperkakehus, barn i Betlehem, marsipangriser og engelen Gabriel. Det er Hanne Krog. Det er Grevinnen og hovmesteren. Og det er ikke minst Askepott.

MEN: en ting det ikke blir jul av i det hele tatt er den nye juleyoghurten fra Tine. En firepakning som inneholder følgende grusomheter: Yoghurt med ingefær, yoghurt med fiken, yoghurt med rom rosin og yoghurt med gløgg. Yoghurt med GLØGG! Hallo! Det skal ikke smake GLØGG av yoghurt!! Før neste jul vil jeg anbefale at de slenger på yoghurt med surkål og yoghurt med lutefisk også, sånn for virkelig å sette prikken over i-en.

Jeg er glad i yoghurt, og jeg er glad i jul – og jeg tror ikke jeg er den eneste. Jeg tror heller ikke jeg er den eneste som synes disse nye miksturene fra Tine er fryktelig kvalmende og akkurat så vonde de høres ut som. Så hvis du nå tenker at ”jammen, Herre Gud, Hanne Maren er jo så kresen… Det er klart hun ikke liker dette! Jeg liker det sikkert”, synes jeg likevel ikke du skal prøve. Det kan være godt i gjerningsøyeblikket, de to første skjeene med rom rosin var faktisk dét, men følelsen etterpå er som etter en real fyllekule.



(FOR ORDENS SKYLD: JEG HAR IKKE BETALT EN KRONE FOR TINES NYE HERLIGHETER. DE KOM INN PÅ HYBELEN AV SEG SELV.)


Dette er jul!

1 kommentar:

Anonym sa...

Yoghurt med fenalår, skal visstnok ikke smake så værst.
Pappa