Finansengel

Verden er i pengetrøbbel. Folk sliter med å selge husene sine, og oppsigelser hjelper ikke akkurat på kjøpermassen. Så blir humøret dårlig og satsingen defensiv. Kampen om jobbene blir hard, og folk blir uvenner. Så blir folk enda surere, og så blir det krise. Eller noe sånt.

Men frykt ikke, dere middelaldrende grå herrer. Dere som leser Finansavisen og Dagens Næringsliv med bekymret blikk, som (tror dere) skjønner aksjemarkedet og bytter bank annenhver dag. Dere som ligger våkne om natten og lurer på om det er best å ha lånet deres i euro eller norske kroner. Dere som føler at dere sitter med skjegget godt nedi postkassa til den hytta dere gjerne skulle vært kvitt. Min generasjon skal nemlig redde nasjonen nå. Vi unge kvinner på drøyt 20 som gikk klar av militæret: Nå setter vi alle kluter til!

Oppkjøringen mot jul er i gang. Julebord på alle kanter. Ny kjole hver kveld - nye sko hver kveld. Hårklipper, gøyalt drikke. Jeg shopper meg fra vett og forstand. Lang trening har jeg i det også. Da jeg forleden ryddet rommet hjemme fant jeg 13 like pakker med kapteinsabeltannklistremerker under sengen, sammen med seks glassflasker fransk badesalt og tre pappesker med broderisaker. Jeg må nok ha gjort noen skikkelige varp, om jeg ikke bare prøvde å redde noen små butikker fra å gå i døden. Antakeligvis var jeg like omtåket som da jeg for noen dager siden kjøpte stilongs i ull. Ja, den klør. Nei, jeg kommer ikke til å bruke den så ofte. (Ja, den var dyr.)

Jeg har ikke merket stort til denne finanskrisen, ikke mer enn jeg merket til kugalskapen eller fugleinfluensaen. Kyr og fugler kunne jeg uansett ikke gjøre stort med, men nå ser jeg meg selv som en slags reddende shoppingengel, som svever fra butikk til butikk på lette vinger og med en skinnende gloriekrans over hodet. Det er jeg som holder hjulene i gang, folkens!

På sett og vis kan jeg og resten av engleskaren unnskylde oss med at vi gjør vår plikt som borgere. Jeg tenker at i tillegg til vanlig verneplikt og siviltjeneste, kan vi nå også medregne en slags form for generell bistand. Dette fungerer på den måten at vi som ikke merker stort til krisene rundt oss øker shoppingbudsjettet med noen snasene lapper, og at vi skaper en vinn-vinn situasjon, men likevel har følelsen av at vi bidrar litt ettersom det går ut over sparekontoen. Denne gangen med god samvittighet.