Å tutle er når man tusler mellom busker og kratt, og tar fotopauser for hvert femte skritt. Det har jeg gjort i dag. Jeg har rett og slett vært med Schnuppa (Majas Renault) med kaptein og mannskap til Mjelle, ganske friskt til å være meg.
Jeg er gammel innespeider. Jeg startet opp med innespeiding etter inspirasjon fra Herreavdelingen på P1 for noen år siden. Som innespeider har jeg aktivt, og med stor iver, fanget hybelkaniner med liten lasso, bedrevet hekkeløp over dørstokker og konkurrert i knytting av lakrislisser. Nå er det bare å innse at tiden som innespeider er forbi. Jeg har beveget meg ut.
Antrekkene på dagens fire tutlere var bemerkelsesverdig forskjellige. Jeg setter det opp som et slags regnestykke:
3 allværsjakker + 1 ganske vanlig jakke, i ull
3 turbukser + 1 trang dongeribukse
= 3 mot 1
1 = Hanne Maren
Men du verden så komfortabelt det var! Jeg tror mye av vegringen min mot skog og mark skyldes klærne. Slik var det med gym den gangen jeg gikk på skolen også, hadde jeg bare kunnet stille i skjørt, ville alt gått mye bedre.
Til tross for at jeg nå tydeligvis har startet et nytt og bedre liv, har jeg ikke klart å åpne meg absolutt helt for naturen ennå. Situasjonen er stadig slik at vi skal ut i praksis etter jul, og jeg har vært den heldige vinner av Brønnøysund. Brønnøysund, liksom! Stedet alle har kjørt forbi, men som ingen har vært. Og det med god grunn, tror jeg... I dag begynte en av disse artige skruene i lærergangen å overbevise meg og de flotte øyene i området. Han anbefalte turer både hit og dit, og mente at naboen min i Sandnessjøen og jeg bør arrangere øy-safari for slekt og venner. (Rett og slett doble folketallet på Helgelandskysten? Ikke at jeg har så fryktelig stor familie, altså, men jeg er redd det ikke skal så mye til.) Etter å ha lekt interessert i noen minutter, måtte jeg kaste inn håndkle og innrømme at jeg ikke synes øyer, vann og store og små steiner er så voldsomt festlig. Da holdt øynene på å trille ut av hodet hans, men så kunne jeg berolig med at jeg skal bli ukuløs/ukulesse. Han ble ikke mindre skremt av dét.
Kanskje jeg skal prøve å omvende meg selv. Kanskje jeg skal ta et par ekstra runder rundt juletreet i år, bare for å kjenne på følelsen av skog? Det verste er at det kan hende jeg begynner å trene snart. I skjørt.
Jeg er gammel innespeider. Jeg startet opp med innespeiding etter inspirasjon fra Herreavdelingen på P1 for noen år siden. Som innespeider har jeg aktivt, og med stor iver, fanget hybelkaniner med liten lasso, bedrevet hekkeløp over dørstokker og konkurrert i knytting av lakrislisser. Nå er det bare å innse at tiden som innespeider er forbi. Jeg har beveget meg ut.
Antrekkene på dagens fire tutlere var bemerkelsesverdig forskjellige. Jeg setter det opp som et slags regnestykke:
3 allværsjakker + 1 ganske vanlig jakke, i ull
3 turbukser + 1 trang dongeribukse
= 3 mot 1
1 = Hanne Maren
Men du verden så komfortabelt det var! Jeg tror mye av vegringen min mot skog og mark skyldes klærne. Slik var det med gym den gangen jeg gikk på skolen også, hadde jeg bare kunnet stille i skjørt, ville alt gått mye bedre.
Til tross for at jeg nå tydeligvis har startet et nytt og bedre liv, har jeg ikke klart å åpne meg absolutt helt for naturen ennå. Situasjonen er stadig slik at vi skal ut i praksis etter jul, og jeg har vært den heldige vinner av Brønnøysund. Brønnøysund, liksom! Stedet alle har kjørt forbi, men som ingen har vært. Og det med god grunn, tror jeg... I dag begynte en av disse artige skruene i lærergangen å overbevise meg og de flotte øyene i området. Han anbefalte turer både hit og dit, og mente at naboen min i Sandnessjøen og jeg bør arrangere øy-safari for slekt og venner. (Rett og slett doble folketallet på Helgelandskysten? Ikke at jeg har så fryktelig stor familie, altså, men jeg er redd det ikke skal så mye til.) Etter å ha lekt interessert i noen minutter, måtte jeg kaste inn håndkle og innrømme at jeg ikke synes øyer, vann og store og små steiner er så voldsomt festlig. Da holdt øynene på å trille ut av hodet hans, men så kunne jeg berolig med at jeg skal bli ukuløs/ukulesse. Han ble ikke mindre skremt av dét.
Kanskje jeg skal prøve å omvende meg selv. Kanskje jeg skal ta et par ekstra runder rundt juletreet i år, bare for å kjenne på følelsen av skog? Det verste er at det kan hende jeg begynner å trene snart. I skjørt.
Sånne erfarne, med niste og solide turantrekk. 
Meg.
Finn én feil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar