En trøst i regnet

Hvor rotete er det mulig å gjøre et hotellrom i løpet av ett døgn?
Svaret er kaotisk, særlig når det regner.

Jeg sitter i Bergen og titter ut på alt vannet. Store tunge kattunger faller sidelengs ned fra himmelen. Når det ikke regner hagler det. Det er rett og slett deilig. Det litt gøyale er at bergenserne har litt mindre erfaring med vind enn nordlendinger, så de bruker paraply, selv om det blåser. Rundt omkring ligger det vrengte paraplyer, og det stikker fargerikt stoff opp av flere søppelkasser.

For første gang har jeg pakket lett. Da jeg reiste fra Bodø til Hamar for noen dager siden, fikk jeg lapp med ”HEAVY!” på den ene kofferten min. Jeg følte at jeg var tatt opp i en slags klubb, lystpakkernes forening eller noe. Det ga meg både en god og en dårlig følelse. Jeg skjerpet meg betraktelig da jeg pakket bergenskofferten. ”Én bukse får holde”, sa jeg til meg selv. Det jeg ikke tok høyde for var at jeg faktisk skulle forflytte meg til en annen landsdel. Min ene bukse var søkkvåt allerede før jeg kom meg inn på hotellet. Nå skal det riktignok sies at da jeg mangler stedsand så tok jeg en seiersrunde fra Hotell Norge, der bussen stoppet, 150 meter herfra, og rundt Lille Lungegårdsvann, som slett ikke var så lite, og som ligger på motsatt side av hotell Norge, før jeg gikk hit. Pappa spurte før jeg dro om jeg ikke skulle ta med meg en GPS. Det hadde egentlig ikke vært så dumt.

Så nå sitter jeg her på rommet mitt, ganske så alene, men omkranset med nyanskaffelsene regnværet har ført med seg. Da buksen min ble våt, så jeg mitt snitt til å kjøpe nok en kjole, og den er egentlig litt søt. Sabla billig var den også! Åh, jeg er så fornøyd! Det at regnet førte med seg et kjede og en genser kan jeg ikke forklare, men de nye skoene var også høyst nødvendige. Moro å være på tur!

Når jeg ser rundt meg, ser jeg at jeg vil få et ørlite problem med pakkingen i morgen… Den tid, den sorg.