Vond ventetid

I dag har jeg hørt den verste pausemusikken jeg noen sinne har vært borti, hos Bioforsk av alle steder.

Jeg er ikke noe spesielt glad i pausemusikk. Jeg er i det hele tatt ikke så veldig glad i at andre skal påtvinge meg musikk. Det har hendt at jeg har trampet lettere irriter ut igjen fra en og annen klesbutikk fordi musikken har gått meg på nervene, og det var sannelig ikke langt unna at jeg slengte på røret og tenkte det kunne være det samme med Bioforsk i dag heller.

Jeg skjønner at jeg ikke kan få ABBA, Dollie og gamle musikaler mens jeg venter på svar, men et visst kvalitetsnivå må det da tross alt være mulig å holde.

Jeg vet ikke helt hva det var jeg fikk høre i telefonen i dag, men det aner meg at musikken stammet fra en litt skrall CD som en eller annen forsker hadde kjøpt på ferie, kanskje for å ha noe å kose seg med i bilen, men så syntes han ikke at det var noe særlig fint, så han ga den bort til sentralbordet på jobben, og de tenkte at ”jess, nå har vi ventemusikken i havn. Det er sommer og lange lunsjpauser, og da kan det være fint med et kulturelt tilbud til dem som ringer oss”. Eller noe sånt. Jeg vet egentlig ikke helt hvem det er som bestemmer hva som skal spilles, eller at det i det hele tatt på død og liv må være musikk, men smak eier de i alle fall sjelden.

Jeg har hørt mye rart i telefonen før. Jeg har hatt en del telefonisk kontakt med Peppes den siste uken (Ja, jeg lager mat ”selv” for tiden…) og de har egentlig ålreite saker. Der er det stort sett noe Katie Mellua, Ane Brun eller noe annet som er litt sånn fint og flott. Men så er det en hel del andre steder som veier opp, det er mange nummere du kan ringe og som vil gi både tålmodigheten og øregangene dine alvorlige påkjenninger. Jeg lurer på hvem hos NAV som fikk ideen om at en skurrete panfløyteversjon av ”Allting kan gå i tu”, opprinnelig (.. og mye bedre..) med Bjørn Afzelius skulle gjøre ventetiden kortere? Antakeligvis en midlertidig ansatt.