Sommerinnspurtsfasen

Vi nærmer oss august. Det betyr at ferien, i den grad det har vært noe særlig ferie å år, går mot slutten. Det er egentlig litt dumt, men samtidig skal det bli godt å få avkjølt hjernen og hentet vett og forstand frem fra glemselen igjen.

De siste dagene har jeg, vel vitende om at det går mot slutten, intensivert solingen. Jeg har plasket rundt i Mjøsa flere dager på rad, og jeg har nok en gang bevist at bikinivær og VGs sudoku ikke går sammen. Jeg klarer rett og slett ikke å tenke når det er 33 grader i skyggen, og jeg selv sitter i sola. Derfor ble det isteden til at jeg lyttet, der jeg lå ved Mjøsas bredder. Du skulle kanskje tro det var innsjøsprøyt og kvitrende fugler jeg spisset ørene etter, men nei, det var folkene rundt meg. Jeg kan videreformidle tre ting fra vannkanten:
- Lille Anders på to år skulle hjem klokka seks, for da var det nesten natten. ”Da må jo jeg sove i sengen min”, sa Anders, som ikke ville ha på seg sokker med sauer på.
- Emma på kanskje seks år kunne fortelle moren godt fornøyd at ”Se! Jeg svømmer med armene under vann!!!” Jeg lurer litt på hva slags alternativ Emma hadde.
- En litt kul fyr med røyken i munnen og en ganske tøff caps kunne opplyse om at ”Det er ikke steiner på bunnen her. Det er schikkelig digg, ass!” For det første har jeg aldri hørt noen som har vært tilsvarende fornøyde med å slippe steiner før, for det andre er det litt trist at hele bunnen på Odden består av nettopp steiner.

Videre kan jeg meddele verden at jeg har drept ganske mange blomster de siste dagene. Jeg har etter beste evne prøvd å passe på både huset og hagen i noen uker nå, men blomster skjønner jeg meg ikke på. Noen av blomstene trodde jeg var kunstige. Det har de vist seg ikke å være. Noen andre har bare dødd, og jeg har en snikende følelse av at jeg har vært medvirkende i blomsterdrapene. Av jord er dere kommet, til jord skal dere bli. Amen.

Neste punkt på jobbe-i-ferien-og-ha-det-veldig-varmt-sånn-at-hjernen-kobler-ut-listen min er middager. Forrige søndag bestilte jeg en stor pizza fra peppes. Den varte til og med tirsdag. Onsdag spiste jeg nudler, og torsdag spiste jeg på Peppes igjen. Fredag spiste jeg faktisk biff, og i går ble det hamburgere, to stykker, kjøpt på to forskjellige steder. I dag har jeg spist nudler igjen. Jeg tror jeg må gjøre noen drastiske forandringer snart, men denne varmen holder på å ta knekken på hjernecellene mine.

Dette var litt om hvordan livet forløper seg for tiden. Selvsagt kunne jeg skrevet noe mer alvorlig, overraskende og spennende, for livet er unektelig litt kryptisk, men det får vente. Lenge.