En skikkelig voksendag

I dag har ferieklubben gjort noe skikkelig voksent: Vi leide bil og reiste til Kjerringøy! For dere som ikke vet helt hva Kjerringøy er, kan jeg fortelle at det slett ikke er noen skam, da jeg har bodd i Bodø i nesten et helt år uten å ane hva som har ligget der ute i havet. Men det er altså en øy, da, en liten stubb unna Bodø sentrum. Ganske pent der, egentlig. Veldig pent, faktisk. Kuer, sauer og hester fyker fritt rundt. I tillegg observerte ferieklubben både elg og mus. Til og med asfalten er penere på Kjerringøy, er ferieklubbens offisielle mening.

Det er ofte sånn at man hører om steder før man reiser dit selv, og jeg er en sånn som får høre ganske mye, ganske ofte. Jeg lytter, og egentlig synes jeg det er interessesant å høre om fine, flotte og merkelige reisemål. Jeg er en av dem som synes andres feriebilder er artige å se på. Noe av grunnen til takknemmeligheten min over all denne informasjonen om saltmengder i vannet og fakta om ulike bergarter er nok at jeg selv kanskje ikke har dette enorme opplevelsesbehovet. Jeg har vært mange pene og flotte steder, men jeg er fortsatt litt der at et tre er et tre, et fjell er et fjell og vann er vann. Men tross dette må jeg si at Kjerringøy var noe spesielt.

Jeg er oppvokst med å skulle se på ting. Jeg har vært på bilferier, og jeg har kikket ut flyvinduer. Jeg har vært på toppen av vulkanen på Tenerife. Jeg har vært over hele Malta. Jeg har kjørt Irland rundt, gjennom en nasjonalpark full av sauer. Jeg har vært på Besseggen, og jeg har besøkt Mozart, Grieg, The Beatles, Eidsvollsbygningen og Bogstad gård. Jeg har vært innom hoppbakker, alpelandsbyer, digre steinkirker og bananplantasjer, for å nevne noe. Jeg har vært i noen-og-tjue land, over 25 ganger bare i Tyskland. Jeg har hatt sjansen til å se så innmari mye rart at jeg har koplet det litt ut. Jeg har demonstrativt sittet i baksetet med hodet begravd i en bok og musikk i ørene, mens jeg har tenkt at jeg skal vente med å se til jeg blir voksen. Jeg er en sånn som ikke kan veien til hytta jeg har besøkt femti ganger før. Bøkene har vært for interessante, enda jeg aldri leser ellers.

Det var nok ikke tilfeldig at jeg inntok baksetet også i dag. Kanskje var det i frykt for ikke å virke interessert nok at jeg tenkte det var greit å ha en seterygg å gjemme seg bak, eller kanskje var det bare ren rutine. Jeg vet ikke. Men jeg lurer litt på om jeg faktisk begynner å bli voksen nå. For fem år siden rynket jeg på nesen av piknik. Nå forguder jeg bøttegrillen. For fem år siden hadde turen til Kjerringøy vært uaktuell. I dag har jeg vært der.

Fra alle disse turene jeg har vært på er det de rareste tingene jeg husker best. Jeg har kjørt meg bort med kollektivtransport i Budapest. Jeg har vært ting-vakt på en festivalplass i Praha i to timer, under en busk. Jeg har vært medvirkende i tyveri av en appelsin fra en plantasje i Portugal. Jeg har kastet snøball i syden. Jeg har sett en mann jeg kjenner sette seg på en kaktus. Jeg har ligget i bagasjerommet, under et skap, en god strekning i Tyskland. Jeg har spist rått kjøtt i Italia. Jeg har blitt skyldt i land av en diger bølge i England. Jeg har vært med og fisket en danske. Jeg har slått ned en svenske med vesken min. I dag har jeg badet i kaldt vann, innrammet av fjell med snø på. Kanskje er dét minnet som fester seg fra Kjerringøy. Men man skal ikke kimse av sånne opplevelser heller. Så det, så!