Folk er rare

I dag har jeg satt ny personlig rekord i bruk av framkomstmidler. Jeg har kjørt bil, buss, fly, tog, flytog, T-bane og karusell. Også har jeg trillet litt i overkant mye trillekoffert. Trillekofferten og jeg var på toppen av operaen. Noen timer senere, etter at den lille røde vennen hadde fått en pust i bakken i en garderobe på Latter, dundret vi oss nedover Karl Johan. Vi klarte å overdøve russen!

Egentlig skal dette verken handle om kofferter eller russ. Jeg skal rett og slett ta fatt de mindre intelligente i kveld (/natt). Det har seg nemlig slik at det er en del mennesker der ute som ikke er direkte smarte. De er ofte ganske slitsomme, men samtidig litt underholdende.

Jeg har sett mye besynderlig oppførsel i dag, men ingenting slår damen på flyet. Jeg ble sittende ved siden av en ung mor og hennes sønn på to år. Til flyselskapet sa hun at sønnen ikke var fylt to enda, for å kunne ta ham med gratis. Så ble hun sur fordi sønnen ikke fikk eget sete, ettersom han var to år. Hallo? Logikk? Ikke det, nei. Vel, flyet tar av. Mor kjefter på barn. Lite barn sitter pent og stille. Moren sier at han ikke skal krangle, ”da blir jeg sint”. Lite barn krangler ikke. Moren kjefter på sønnen fordi det er håpløst å reise med ham, selv om han sitter stille og pent. Så kjefter moren fordi sønnen tråkker henne på magen. Så kjefter moren fordi sønnen trenger ny bleie. Så kjefter moren fordi sønnen drikker for mye av juiceboksen hun gir ham. Så kjefter moren fordi sønnen bruker smokk. Så kjefter moren fordi sønnen generelt sett må skjerpe seg. Så kjefter moren… - og sånn holder hun på! Så finner hun ut at hun skal skrelle en mango. HVA?? Har de ikke noen ordentlige kniver her? Jøss, bombe! Mor blir sur, og banner seg gjennom mangoskrellingen med plastkniv. Så blir hun forundret over at hun ble så seig på fingrene. Og hvordan gikk det med toåringen? Jo da, han endte naturligvis opp i fanget mitt, med kosepute, biler og våt bleie. (Heldigvis var jeg forutseende nok til å ha dekket meg til med et reklameblad …) Etter en god halvtime fikk jeg lempet det stakkars barnet tilbake, og da skulle moren jammen skifte på ham, i setet. Milde himmel. Folk er rare.