Flere absurde drømmer

Lyset står på for fullt ute. Morgenene går med på å våkne, sovne, våkne, sovne, våkne og sovne igjen, samt å drømme en hel masse rart. Her er noen av de siste.

Vi er for en gangs skyld på skolen. Hele klassen har lesetime i en kjeller. Alle, bortsett fra jeg, har på seg russeklær, og alle er rare på håret. Stine har en topp midt oppå hodet, Lisa har noen freshe musefletter. Anette har klippet seg veldig kort, og håret til Øystein står rett opp. Alle leser bøker. Lisa er bokansvarlig. Jeg vil lese en rød bok om som heter Norsk pophistorie 1950 til 2000, men får ikke lov. ”Det må være skjønnlitteratur”, sier Lisa. Jeg blir sur. Så går jeg for å vaske klærne mine i do isteden. Bare synd at det renner over. Det er vann og sure sokker utover hele dogulvet, ikke lenger i en kjeller, men på hybelen.

Broren min har ødelagt sykkelen sin. Han vil bruke min isteden. Han behandler den så hardt at bagasjebrettet faller halvveis av, så klipper han av resten med en diger tang. Jeg blir sint og sier at han må være mer forsiktig med ting. Dagen etter sykler han til fotballtrening. Jeg tar skuteren hans og kjører etter for å se om han har parkert sykkelen pent. Det har han ikke. Den ligger henslengt på gressplenen. Jeg slenger fra meg skuteren hans på plenen, før jeg sykler hjem, i drittsinne.

Jeg skal hjem fra byen, og går på bussen én stopp før Grønnåsen. Jeg glemmer å plinge. Jeg blir med til Jensvoll, før jeg jogger hjem. Jeg må rekke middag.

Også noe fryktelig merkelig: ”I en journal, vel!” våknet jeg av at jeg sa halvhøyt i dag tidlig. Jeg jobbet i HA. Jeg hadde vært den minst produktive journalisten i avisen de siste seks ukene, for jeg jobbet med en diger sak som jeg hadde funnet i kommunens journal. Etter ganske mye kjeft fikk jeg endelig ros for den svære, samfunnsviktige saken jeg hadde fått til. Ingen i HA skjønte hvordan man kunne lage sånne saker, ingen skjønte hvor jeg hadde funnet den. ”I en journal, vel!” forklarte jeg.