Evaluere evalueringene

Det er rart hvor mye som skal evalueres. Egentlig skal visst alt evalueres nå i våre dager. På journalistutdanningen i Bodø evaluerer vi alle kurs, enten skriftlig eller muntlig. Om noen tar seg tid til å se på resultatene av disse tilbakemeldingene.., nei - det vet jeg ikke. Antakeligvis er rette vedkomne for opptatt av forskning, samt evaluering og analyser av forskningsprosesser og forskningsresultater.

På folkehøgskolen i fjor hadde vi brannøvelse, og den skulle selvsagt evalueres. Tilbakemeldingene rektor Jon fikk var at det er vanskelig å hoppe ut av vinduer som slår innover, at det skulle vært bedre merking av nødutganger og at noen ikke hørte brannalarmen. Jeg tror han har fått akkurat de samme tilbakemeldingene de siste ti årene, og jeg tror ikke det endret seg stort i år heller. Det er når det blir sånn at jeg ikke helt kan forstå poenget med avkryssing, karaktergiving og skalaer fra én til ti, samt møter som gjerne varer altfor lenge.

Jeg husker oppstyret rundt de nasjonale prøvene. Skolene skulle evalueres. Det ble stor oppstandelse, spesielt da noen ville offentliggjøre resultatene. Jeg har aldri helt skjønt poenget med å evaluere hvis resultatet er hemmelig. Like etter kom lærerevalueringene på videregående. Lærerne skulle få sine karakterer. Jeg benekter ikke at de resultatene jeg selv fikk på prøver ga ris til egen bak for enkelte av dem, og jeg tror nok ikke jeg var alene om å gjøre det sånn. Så ba jeg heller aldri om å få evaluere noen lærer.

Nå har videregående skole fått enda flere evalueringer. Dette var ikke jeg klar over. Alt mulig skal evalueres, av både lærere og elever. Elevene har visstnok krav på en halvårsevaluering på en hel A4-side. Tenk på de stakkars lærerne som har tre klasser i norsk, da! Så skal du liksom punktvis evaluere den enkeltes evne til ditt og datt!?! Dette virker som vanvittig god ressursbruk… Vi trenger utvilsomt en evaluering av evalueringene.