Grapefrukt minner om sommer og hagebord med voksduk, flyvende små dyr som stikker hvis du kommer for nærme og sol. Jeg får en sånn god følelse inni meg! Jeg blir liksom satt tilbake i tid, til da jeg snublet rundt på fargeglade rulleskøyter, hoppet strikk og drakk brus av én meter lange sugerør. Det var god tid.
Av og til, ganske ofte egentlig, skulle jeg ønske at verden var litt mer som før. Jeg husker en sommermorgen hvor jeg tuslet ut i hagen i nattkjolen, plukket bringebær av naboens busk og lagde bringebærsyltetøy i et lite plastglass, med en rød plastskje. Det er klart at det skulle tatt seg pussig ut om jeg hadde gjort dette i dag, det hadde liksom ikke tatt seg ut i det hele tatt, men jeg savner det likevel.
Det er ikke bare sommeren som er blitt veldig annerledes, det gjelder julen også. Julaften med gavepapir og null kontroll på hvor bruksanvisninger og store sedler blir av er et savn. Krabbedukker, brettspill, lekebiler og Barbie… Det er liksom ikke like moro med stekespader i tre og kakeformer i silikon. For all del, jeg bruker det flittig, kjære mor og kjære tante, men det er bare å innse at moroa ikke er helt den samme. Jeg savner julene med barnåler i håret. Julene da man enda spiste grøt og fikk mandelen. Julen da man prøvde de nye smørefrie skiene på teppet i gangen til mormor og morfar. Julene da man var liten og litt gæren!
Jeg er gammel nok til å huske tiøringene. Jeg husker at jeg kjøpte en sprettball, en artig greie vi gravde ned i sandkassen i barnehagen, for så å grave opp igjen og si at vi hadde funnet en skatt. Jeg betalte 90 øre for ballen. Pengene hadde jeg i en rosa pung som jeg hadde vunnet på basar. Jeg husker det som det skulle vært i går! Det var omtrent på samme tid som jeg syklet min første og eneste tur med støttehjul.
I fjor sommer fikk jeg et absolutt flashback til sommeren som liten. Signe på snaut 4 år var på besøk. Vi satt i dukkestuen min og lagde suppe av bruspulver, mens vi spiste blader med stein. Mammaen til Signe var oppriktig bekymret for at jeg skulle kjede meg i hjel. Det gjorde jeg så visst ikke. Jeg satt der med en helt unik sommerstemning.
Sommeren som liten...
Bruspulverkokken Signe
En bekymringsløs tilværelse
2 kommentarer:
Stekespader er kjedelige. De bør droppes. Hva silikonformer og kaker angår, så satt min første kake bommmm fast. Etter det ble formen lagret sammen med så mye annet, særlig elektrisk kjøkkenutstyr.
Nei, smørefrie ski er tingen. Jeg gleder meg til å se deg i entreen til mormor og morfar på nye ski til jul. Og Susanne dokka sitter på stua oppe og sier "få en klem da"
Jammen klarte jeg det!
Legg inn en kommentar