Så har det altså skjedd igjen. Jeg er kommet helt ut av den normale tralten. Døgnrytmen min ble borte i slutten av april, og siden har jeg ikke sett den. Ta bare en titt på klokkeslettene for blogging… Ikke sant! Det er sjelden før midnatt.
Problemet heter Nord-Norge. Jeg befinner meg for tiden et stykke nord for polarsirkelen, og det er ganske merkelig. I vinter var det mørkt døgnet rundt. Nå er det lyst hele tiden. I vinter ville vi sove masse. Nå er jeg våken til de merkeligste tider.
Jeg trenger ikke lenger klokke for å vite hvor langt på dag, eventuelt natt, det er. Jeg er blitt en så erfaren nordlending at jeg tar det på lys og lyder. Klokken 00.45 er det på det mørkeste. 01.30 kommer naboen hjem fra jobb. Den første fuglen begynner å kvitre 03.28, og da stuper jeg i sengen, og så sovner jeg til fuglekvitter, og våkner igjen enten av en høytrykkspyler, eller av noen støyende unger. Da er klokken 12.00. Resten av døgnet tider tar jeg ut fra Hotell Cæsar. Tre episoder om dagen, av og til i alle fall.
Men hvorfor skal jeg egentlig komme tilbake i normal rytme? Jeg lever et slags liv uten tidspunkter for tiden. Det er dag om dagen og dag om natten. Jeg sover når jeg er trøtt, spiser når jeg er sulten. En enkel tilværelse.
I kveld var favorittnaboen min på besøk. Like vanskelig er det å si hade hver gang.
- Nei, nå begynner det å bli mørkt, er vanligvis en god replikk.
- Jeg får komme meg hjem, skal jo opp tidlig i morgen, klinger også bra.
Dette funker dårlig når man ikke har en eneste plan for dagen, uken eller resten av måneden, og lyset står på ute hele tiden! Noen må komme og redde oss snart.
Problemet heter Nord-Norge. Jeg befinner meg for tiden et stykke nord for polarsirkelen, og det er ganske merkelig. I vinter var det mørkt døgnet rundt. Nå er det lyst hele tiden. I vinter ville vi sove masse. Nå er jeg våken til de merkeligste tider.
Jeg trenger ikke lenger klokke for å vite hvor langt på dag, eventuelt natt, det er. Jeg er blitt en så erfaren nordlending at jeg tar det på lys og lyder. Klokken 00.45 er det på det mørkeste. 01.30 kommer naboen hjem fra jobb. Den første fuglen begynner å kvitre 03.28, og da stuper jeg i sengen, og så sovner jeg til fuglekvitter, og våkner igjen enten av en høytrykkspyler, eller av noen støyende unger. Da er klokken 12.00. Resten av døgnet tider tar jeg ut fra Hotell Cæsar. Tre episoder om dagen, av og til i alle fall.
Men hvorfor skal jeg egentlig komme tilbake i normal rytme? Jeg lever et slags liv uten tidspunkter for tiden. Det er dag om dagen og dag om natten. Jeg sover når jeg er trøtt, spiser når jeg er sulten. En enkel tilværelse.
I kveld var favorittnaboen min på besøk. Like vanskelig er det å si hade hver gang.
- Nei, nå begynner det å bli mørkt, er vanligvis en god replikk.
- Jeg får komme meg hjem, skal jo opp tidlig i morgen, klinger også bra.
Dette funker dårlig når man ikke har en eneste plan for dagen, uken eller resten av måneden, og lyset står på ute hele tiden! Noen må komme og redde oss snart.
Men, over til noe helt annet, så gjorde vi noe så merkelig som å grille i hagen i dag. Vi flyttet ut stuebordet, et par stoler og ganske mye annet inventar. Så fyrte vi opp bøttegrillen. Med lilla hender satt vi ute under hvert vårt pledd og puttet i oss mais, flintstek og gjenglemte pølser. Dette var en såpass komisk seanse at den ble foreviget med tre speilreflekser. Jeg kliner til med et par bilder her, må friske opp litt!
3 kommentarer:
Haha! Velkommen til Nord-Norge! Er det ikke herlig? Vent til sola skinner hele døgnet, du! :-D (Man skulle tro jeg var vant til dagslys 24 timer i døgnet etter 24 somre i Lofoten, men jeg sovner ikke, jeg heller. Og jeg skal faktisk på jobb hver morgen...)
Uff... Herlig, nei! Kanskje det er derfor vi ikke skal på skolen. Rett og slett fordi de vet at vi ikke får sove om natten!?
Jeg tror det kunne vært lettere og hatt en døgnrytme om vi hadde hatt skole, noe å forholde oss til. Jeg klager ikke på "leseferien" vår, men det føles håpløst ut å prøve å få en døgnrytme når det strengt talt ikke er nødvendig.
Legg inn en kommentar