Endelig en dag med innhold: I dag har jeg spist fire is!
Vel, saken var den at været var fint. Det har liksom vært første sommerdag, og da passet det så fint å gå hjem fra byen. Og på veien passet det godt med en is. Lisa og jeg trasket av gårde, blide og fornøyde, gomlende på hver vår is. Nam! Like før vi var fremme hos henne, passerte vi en aldri så liten kiosk, et sånn litt snuskete sted med fast klientell. Isen var fortært, og det fristet veldig med en til. Og vi er nok kanskje ganske enkle å lede inn i fristelsen, begge to vil jeg si, så da ble det jammen mer is.
Lisa ble borte, og jeg ble enda enklere å friste. Det var ikke engang noen andre som trengte å friste meg, det klarte jeg utmerket godt selv. Jeg passerte Kiwi… Jeg så inn mot lysende skilter med bilder av alle mulige slags herlige is… Og tro du meg, rett som det var, hadde jeg en ny is i hånden. Jeg hadde allerede vært innom Friskis og Sorbetto. Nå ble det Kaptein Sabeltann-is. Lykkelig som et lite barn smattet jeg ivrig på den barske sjørøveren.
Til tross for alle de kalde E-stoffene jeg hadde puttet i meg i løpet av turen, holdt jeg på å renne bort da jeg kom hjem. Det ble isdusjing og lett sommertøy, før jeg gikk i gang med tredje wok-middag på rad. Man kommer liksom inn i et mønster: Ligger det først en halv kålrot i kjøleskapet, er veien til wok kort. Forunderlig nok orket jeg ikke så mye.
I frankrike spiser de en iskule under fine middager, sånn at de skal orke mer. Kanskje var det dette underbevisstheten min tenkte på da jeg trasket i vei mot Rema 1000. Tre is var ikke nok. Jeg ville ha fire, jeg ville ha mange: Jeg ville feire sommeren! Denne gangen ble den en liten herlighet med smak av bringebær og mango. Det gjorde godt, selv om det ikke hjalp på matlysten i så stor grad.
Nå sitter jeg lettere tilbakelent i sengen. All isen har samlet seg i en klump midt i magen, men jeg er lykkelig. Hjernen min sier at jeg har fått nok is for en stund. Hjertet sier nok helt annet. Jeg tror rett og slett at jeg skal koble ut hjernen noen måneder:
- Det er sommer!
Vel, saken var den at været var fint. Det har liksom vært første sommerdag, og da passet det så fint å gå hjem fra byen. Og på veien passet det godt med en is. Lisa og jeg trasket av gårde, blide og fornøyde, gomlende på hver vår is. Nam! Like før vi var fremme hos henne, passerte vi en aldri så liten kiosk, et sånn litt snuskete sted med fast klientell. Isen var fortært, og det fristet veldig med en til. Og vi er nok kanskje ganske enkle å lede inn i fristelsen, begge to vil jeg si, så da ble det jammen mer is.
Lisa ble borte, og jeg ble enda enklere å friste. Det var ikke engang noen andre som trengte å friste meg, det klarte jeg utmerket godt selv. Jeg passerte Kiwi… Jeg så inn mot lysende skilter med bilder av alle mulige slags herlige is… Og tro du meg, rett som det var, hadde jeg en ny is i hånden. Jeg hadde allerede vært innom Friskis og Sorbetto. Nå ble det Kaptein Sabeltann-is. Lykkelig som et lite barn smattet jeg ivrig på den barske sjørøveren.
Til tross for alle de kalde E-stoffene jeg hadde puttet i meg i løpet av turen, holdt jeg på å renne bort da jeg kom hjem. Det ble isdusjing og lett sommertøy, før jeg gikk i gang med tredje wok-middag på rad. Man kommer liksom inn i et mønster: Ligger det først en halv kålrot i kjøleskapet, er veien til wok kort. Forunderlig nok orket jeg ikke så mye.
I frankrike spiser de en iskule under fine middager, sånn at de skal orke mer. Kanskje var det dette underbevisstheten min tenkte på da jeg trasket i vei mot Rema 1000. Tre is var ikke nok. Jeg ville ha fire, jeg ville ha mange: Jeg ville feire sommeren! Denne gangen ble den en liten herlighet med smak av bringebær og mango. Det gjorde godt, selv om det ikke hjalp på matlysten i så stor grad.
Nå sitter jeg lettere tilbakelent i sengen. All isen har samlet seg i en klump midt i magen, men jeg er lykkelig. Hjernen min sier at jeg har fått nok is for en stund. Hjertet sier nok helt annet. Jeg tror rett og slett at jeg skal koble ut hjernen noen måneder:
- Det er sommer!
( Nam, IS! Den tredje i løpet av en time)
(Vakkert sommervær. Er det rart jeg blir glad?!)
(Wok og vår fantastiske KPS super60)
(Anette med en kvist i munnen. Helt naturlig!)
(To speilreflekser ute i solskinnet)
1 kommentar:
Rett som det var hadde du en kapetin Sabeltann-is i munnen! Hihi! Sånn skal det være;) Lo godt enda jeg kjente historien nokså deltajert fordet:P
Legg inn en kommentar