Knasking og kul

Jeg blir gal av folk som spiser! I tide og utide skal det spises. Og selv om min generasjon unge mennesker skulle møte et skilt med spiseforbud, for eksempel i en rettssal, lar vi oss likevel ikke stoppe. Vi knasker gulrøtter mens vi hoster for å overdøve lyden av sprø grønnsak, og vi gjemmer kjeks i jakkeermet. Det ser ut til at to timer uten fysisk føde er helt umulig.

- Ja, jeg blir gæren!

Som sagt har jeg vært i rettssak. Der satt jeg i mange, mange timer på en benk som bare ble hardere og hardere, mens jeg hørte på denne evinnelige knaskingen. Etterpå kjempet jeg og sykkelen min oss over Stormyra, en helt håpløs plass her i nord. Det blåser alltid feil vei, alltid motvind. Dét er jo moro. Særlig etter å ha sittet på hard benk og hørt på en sak som du etter sju timer enda ikke vet om handler om animasjonsfilm eller eiendom og aksjer! Jeg var ganske tussete i hodet etter all bevisførselen. Vel hjemme deiset jeg ned i sofaen og slo hodet så hardt i leca-veggen at den holdt på å ramle ned. Det ble ikke så mye bedre akkurat.

Men jo da, stort sett er jeg fornøyd! Jeg er egentlig i ganske godt humør, faktisk! Og ærlig talt: Folk skal få spise så mye de bare orker for min del. Jeg synes bare det er litt komisk…

(Denne veggen holdt hodet mitt på å rive ned)