Så skulle jeg altså begynne å blogge! Det hadde jeg aldri trodd om meg selv. Du kan vel si jeg ble utsatt for et slags press. Ikke noe veldig tungt press egentlig, men så lite som jeg har å gjøre for tiden skal det ikke så mye til...
Jeg lever for tiden i en slags motsatt tidsklemme. Presset ligger ikke på kroppen, det er den stakkars hjernen min som er i klem. Den tvinges til å finne på noe jeg kan gjøre, og nå, etter ganske mange dager uten så mye innhold, begynner den å gå varm. I dag har jeg derfor sett alle tre Elling-filmene, helt naturlig på en aldeles vanlig mandag. Til middag skulle det lages wok, og istedenfor å kjøpe grønnsaksblanding, valgte jeg å kutte selv, rett og slett for å ha noe på timeplanen.
I går var det enda verre. Da vurderte jeg å løpe en tur. Dette er noe som ikke under noen annen omstendighet enn gudsjammerlig kjeding vil skje, men jeg klarte å holde meg for god for det, også denne gangen. Det ble kakebaking isteden, et langt bedre alternativ. Problemet mitt er kanskje at jeg av og til kan være litt for effektiv. For noen dager siden la jeg inn musikk på PC-en, samtidig som jeg leste pensum og spiste kveldsmat. Nå viser det seg at effekten av effektiv er kjeding, og det er ikke bra.
Det eneste jeg driver med for tiden er å ødelegge/drepe ting. Dørhåndtak, lamper, støvsugeren og en stakkars slørhale. Nå begynner også vaskemaskinen å få litt trøbbel, den har nemlig fått litt mye konsentrert oppmerksomhet de siste dagene.
Nei, blir det like ille fremover så skal jeg besøke naboen min. Jeg vet ikke hva han heter eller hvordan han er, men jeg vet at han har et nært forhold til høyttrykksspyleren sin. Kanskje er det gøy, kanskje får jeg være med og leke!
2 kommentarer:
Haha... det der med naboen var fryktelig artig:) Hvem er detta da? han tvers over?
PS: Jeg har ikke noe dårlig samvittighet for at jeg presset deg til å skrive blogg...
Det trenger du ikke ha heller!
Det er egentlig begge naboene. Men han ene er værst. Stakkars fyr!
Legg inn en kommentar